Nei til mindre åpenhet

Forslaget har møtt stor motstand. I Kommune-Norge sier flere at det ikke er behov for en endring for å holde saksdokumenter unna offentligheten.

Begrunnelsen for endringen framstår i praksis mer som bekvemmelighetshensyn. Ifølge Justisdepartementet kan det oppstå spekulasjoner om saksbehandlingen, hvem som er involvert og hva som blir resultatet hvis organinterne dokumenter er synlige i den offentlige journalen. Som det står i høringsnotatet: «Dette vil igjen kunne medføre en risiko for at den frie, interne meningsutvekslingen i organet begrenses.»

Hva med den frie, eksterne meningsutvekslingen? Hva med intensjonen bak loven, meroffentlighet og et ønske om å gi journalister og allmennheten innsyn i forvaltningens arbeid?

Dette kan vanskelig leses som noe annet enn at synlighet er uønsket og oppleves ubekvemt. Tåler ikke byråkrater og politikere journalister som på vegne av allmennheten interesser seg for viktige saker tidlig i prosessen eller som ønsker å ettergå behandlingen av en sak?

Et annet spørsmålet som melder seg, er hvordan det står til med departementenes etterlevelse av arkiveringsplikten. Ifølge høringsnotatet skal departementene innføre et nytt arkiv- og saksbehandlingssystem. Som det står i notatet: «Med det nye systemet vil departementene i større grad enn i dag journalføre organinterne dokumenter, og et økt antall journalinnføringer for slike dokumenter vil dermed kunne bli synlig på nettet gjennom eInnsyn.»

Det slurves altså med å journalføre organinterne dokumenter for å unngå offentlighet. Det er et brudd med arkivloven. Departementet peker på at forvaltningsorganet risikerer å miste oversikten over interne og eksterne dokumenter.

Det er alvorlig. Det svekker kvaliteten på saksbehandling, noe som igjen kan true rettssikkerhet og likebehandling. Dette problemet må løses uten å stramme inn en lov som skal legge til rette for innsyn og meroffentlighet.

Reaksjonene på forslaget har vært sterke. Professor Hans Petter Graver påpeker i Aftenposten at innsynet i forvaltningens interne prosesser er blitt stadig innsnevret. Professor emeritus Jan Fridtjof Bernt karakteriserer i Kommunal Rapport forslaget som underlig. Også Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg reagerer.

Reaksjonene er forståelige. Nok en gang viser forvaltningens lukkemuskel seg som sterkere enn åpningsmuskelen. Regjeringspartiene bør legge vekk forslaget, av hensyn til demokratiet.