Peker ut god retning for barnevernet

Selv om barnevernsreformen fra 2022 understreker betydningen av forebygging og tidlig innsats for sikre alle barn en god oppvekst, vil det alltid være barn som ikke kan få den omsorgen og utviklingen de trenger hjemme. Da kan fosterhjem eller institusjon være gode løsninger.

Men det er stadig krise både når det gjelder fosterhjem og institusjonsomsorg. Det rekrutteres ikke nok egnede fosterhjem. Mange barn venter, og mange altfor lenge. Fosterforeldre opplever at oppdraget blir for krevende, og barn som trenger stabilitet, opplever brudd.

Mange barnevernstjenester jobber godt med å skaffe fosterhjem i barnets nettverk og familie, men det er ikke alltid mulig. Det trengs andre fosterhjem også.

Institusjonsbarnevernet er hyppig kriserammet. Nylig viste en rapport fra Helsetilsynet at åtte tenåringsjenter har dødd mens de bodde på barnevernsinstitusjon de siste fem årene. Helsetilbudet er mangelfullt. Rusbruk er et problem.

Bistandsplikten, som gir Bufetat ansvar for å tilby institusjonsplass ­– privat eller statlig – fungerer ikke alltid etter hensikten. Tilbudene kan være for dårlig eller for langt hjemmefra, mener barnevernstjenestene, og kapasiteten er for dårlig.

For barn som er avhengige av det offentliges omsorg, betyr dette oppbrudd og flyttinger. Altfor mange brudd, er det stor enighet om. En av jentene utvalget møtte, hadde måttet flytte 20 ganger på tre år.

Utredningen fra barnevernsinstitusjonsutvalget adresserer disse utfordringene på en helhetlig måte. De bygger på målene fra barnevernsreformen om at hjelpen skal gis der barna bor. Utvalget vektlegger det barn trenger: Ro, normalitet, stabilitet og god helsehjelp.

Utvalget har konkrete forslag til hvordan helsetilbudet skal innrettes, og vil legge ansvaret for rusbehandling og psykisk helsehjelp for de sykeste til helseforetakene. Hjelpen skal gis der barna er, i stedet for å flytte barna til tilbudet.

De vil endre bistandsplikten slik at institusjonstilbud må gis i regionen der barnet bor. De vil gjøre institusjonene noe større, med flere avdelinger og ulike tilbud, for å unngå flytting når barnas behov endrer seg.

De vil øke bruken av kommunale botiltak, og tillate at kommunene lager institusjoner – med godkjenning og tilsyn – som kan passe godt for noen barn og unge.

Reaksjonene er positive, også fra barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Høringsrunden vil gi flere og mer detaljerte innspill. Når den er over, er det opp til Toppe å vise handlekraft og raskt legge fram for Stortinget lovendringer som kan gi oss et bedre barnevern, på barns premisser.