Regnbueflagg for mangfold og respekt

Respekt og rettigheter for minoriteter kommer aldri uten politisk strid og oppgjør med holdninger. Det er kampen for skeive menneskers rett til å leve frie liv et eksempel på.

Den kampen er åpenbart ikke over. Det viser debatten om heising av regnbueflagget i en rekke kommuner. Flere steder er det skepsis og motstand mot flagget. Det viser blant annet en kartlegging Kommunal Rapport har gjort.

I sju av ti kommuner heises regnbueflagget på noen av kommunens flaggstenger. 5 prosent flagger på alle kommunale stenger, like mange flagger ikke. I 10 prosent av kommunene er det opp til den enkelte virksomhetsleder.

Det er urovekkende at et såpass stort mindretall vegrer seg for å heise et flagg som symboliserer mangfold og anerkjennelse av menneskerettigheter og annerledeshet.

Selvsagt må den enkelte kommune selv finne ut av når og hvor det skal flagges. At det finnes ulike syn på omstridte enkeltsaker innenfor dette politikkområdet, er like selvsagt. Men å hevde at regnbueflagget er et innlegg i enkeltdebatter blir likevel feil.

Flagget kan ikke tas til inntekt for annet enn likeverd og likestilling. Ifølge læreplanverket skal skolen formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer nettopp dette, altså likeverd og likestilling. Kommuner og fylkeskommuner er skoleeiere. De skal sørge for at opplæringen er i tråd med dette og at skolen er trygg for barn og unge.

Dette er viktig fordi vi lever i et politisk klima hvor skeives rettigheter er under press. 

En fersk undersøkelse laget for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), viser at 22 prosent av befolkningen mener at kampen for LHBT+-rettigheter har gått for langt. I samme undersøkelse forteller 40 prosent at de har observert hets eller hatprat mot skeive i løpet av det siste året.

Samfunnet har en plikt til å forhindre at enkeltmennesker, ikke minst barn og unge, rammes av fordommer og i verste fall hatprat på dette området. Det bør ikke være vanskelig å forstå hvor ødeleggende det kan være. Da er det å forvente at regnbueflagget vaier på kommunale flaggstenger.

Ordfører Ian Parry-Jones (Sp) i Nissedal forklarer kommunens syn i Kommunal Rapports sak på en enkel måte: – Budskapet vi har valgt å fokusere på, bør være veldig lite kontroversielt. Vi erkjenner alle individers styrke, og at vi er veldig forskjellige. Jeg tenker det er vanskelig å være uenig i det, sier Parry-Jones.