Riktig av kommunene å si nei til TikTok

Ifølge en undersøkelse i Kommunal Rapport forbyr stadig flere kommuner bruk av det sosiale mediet TikTok på tjenestetelefoner. De følger dermed opp anbefalingen fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Organet anbefalte i mars at de sosiale mediene TikTok eller Telegram ikke bør installeres på offentlig ansattes tjenesteenheter. Dette gjelder alle enheter, altså mer enn bare telefoner, og som er tilknyttet virksomhetens interne digitale infrastruktur eller tjenester.

Dette handler ikke om at risikoen for at norske lokalpolitikere skal bli overvåket av kinesisk etterretning er overhengende.

Bekymringen gjelder i første rekke den massive innsamlingen av data som slike tjenester driver. I verste fall kan denne informasjonen brukes til å kartlegge mer sensitive spørsmål og diskusjoner.

Uroen gjelder spesielt TikTok, som i hovedsak er eid av et kinesisk selskap. Telegram har russisk opprinnelse, men er flyttet ut av landet og kobles ikke i samme grad til russiske myndigheter.

Forsvarskommisjonen er inne på denne type trusler i sin ferske utredning. Kommisjonen peker på at skillet mellom innenriks- og utenrikspolitikk er mindre tydelig og mindre relevant som følge av digitaliseringen.

Kommisjonen legger til at digitaliseringen åpner for nye måter å spionere og presse hverandre på. Det er kort og godt et skjerpet digitalt risikobilde.

Vi vet også at Kina har interesse av hva som foregår av diskusjoner i lokalsamfunn i Norge. Der fordeles det store kontrakter og forvaltes vitale naturressurser. Kina er et land hvor borgere, organisasjoner og selskaper er forpliktet til å bistå myndighetene når de blir spurt. Derfor er det ingen grunn til å være naiv i spørsmål om risiko knyttet til en kinesisk tjeneste.

Kommuner som bruker TikTok for å kommunisere med unge innbyggere, for eksempel Bergen, bør i forlengelsen av dette også vurdere om de skal være til stede der.

Denne saken peker ut over en naturlig skepsis til en kinesisk applikasjon med enorm utbredelse. Kommunale medarbeidere og folkevalgte må være bevisste hvordan de håndterer kommunikasjonsverktøy og ivaretar sikkerheten. Blant annet må de være oppmerksomme på skillet mellom privat bruk og bruk knyttet til verv og stilling. Alt dette stiller krav til den digitale årvåkenheten både hos ledere og medarbeidere.