Stortinget må rette opp i regjeringens Klimasats-kutt

I år som i fjor foreslår regjeringen i sitt budsjettforslag å stryke støtten til den populære og vellykkede ordningen. Og i år som i fjor, må Stortinget, i praksis budsjettpartner SV, bruke forhandlingskraft på å få ordningen tilbake igjen på statsbudsjettet.

Det burde være unødvendig. Kommunesektoren har en nøkkelrolle i arbeidet med å møte et klima i endring og kutte utslipp. Da trengs ordninger som kan stimulere til handling.

Fylkesordfører Arne Thomassen (H) i Agder poengterte dette da han i august tok initiativ til et brev fra landets fylkesordførere til klima- og miljøministeren om ordningen. Han var urolig for framtiden til Klimasats.

– Skal Norge nå sine ambisiøse klimamål, må vi satse på det som virker, sa Thomassen i den forbindelsen.

Noen vil mene at hvis dette arbeidet er så viktig, bør kommunesektoren prioritere det innenfor eksisterende rammer. Selv om handlingsrommet er trangt, er det alltid et handlingsrom. Ja, kommuner og fylkeskommuner må vektlegge arbeidet med å håndtere klima- og naturkrisene. Mange gjør mye, mens flere kan gjøre enda mer. Uansett krever det innsats på bred front – ikke minst for å bidra til nytenkning.

En analyse av 692 prosjekter som har fått Klimasats-midler, viser at det er her ordningen har en styrke. Der andre støtteordninger bidrar til å utvikle ny teknologi, får Klimasats kommunene til å endre praksis og ta i bruk nye løsninger. 

– Det er viktig for å nå klimamålene og for å utvikle markedet for grønn teknologi, sa direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i forbindelse med analysen fra juni i år.

Gjennom de åtte årene ordningen har eksistert, er det gitt støtte til prosjekter innen bygg og anlegg, innkjøp, transport, ladeinfrastruktur, matsvinn, arealplanlegging, sirkulærøkonomi, kartlegging og økt kompetanse.

Miljødirektoratet anslår at prosjektene reduserer klimagassutslipp med minst 627.000 tonn CO₂-ekvivalenter til og med år 2030. Det tilsvarer cirka 1,5 ganger det årlige utslippet i Trondheim kommune.

I evalueringen legger direktoratet vekt på at kommunene og fylkeskommunene gjennom ordningen også har fått mer kunnskap om hva som er mulig å få til lokalt. Den har også bidratt til omfattende kunnskapsdeling.

Arendal ble i år best på klima og natur i Kommunebarometeret. Klimautslippene er redusert med 18 prosent på fire år. 

– Dette hadde ikke vært mulig uten Klimasats, ifølge ordfører Robert Nordli.