Vær tydeligere om folkehelse!

Like før påske la helse- og omsorgsministeren fram en ny folkehelsemelding. Det er en begivenhet. Befolkningens helsetilstand og hvordan helse fordeler seg, er en indikasjon på hvor sunt og sosialt rettferdig samfunnet er. Det er vanskelig å undervurdere betydningen av god folkehelse.

Ap/Sp-regjeringen vektlegger å jevne ut sosiale helseforskjeller. Det skal være den viktigste prioriteringen på tvers av innsatsområdene. Det er et riktig valg. God folkehelse tjener den enkelte, og det tjener samfunnet.

I en tid hvor presset på og forventningene til helse- og omsorgstjenestene øker, er det åpenbart at innsatsen for å forebygge og unngå sykdom og uhelse må styrkes. På vei inn i en valgkamp, hvor helse og omsorg blir sentralt, er det på sin plass å minne om den avgjørende rollen kommuner og lokalsamfunn har i folkehelsearbeidet.

Pandemien minnet oss om hvor viktig en handlekraftig kommunehelsetjeneste er. Kommuneleger landet over utmerket seg i en kritisk situasjon. Men pandemien viste også hvor sårbart et lokalsamfunn er hvis kunnskap om og dialog med ulike befolkningsgrupper svikter. Det er bra at regjeringen følger opp innspill fra koronakommisjonen. Nå skal kommunehelsetjenesten og kommuneoverlegens posisjon styrkes. Det skal også satses på interkommunale løsninger.

Meldingen kommer vel ti år etter at vi fikk en ny folkehelselov. Loven pålegger kommunene å iverksette nødvendige tiltak for å bedre folkehelsen. En undersøkelse fra Riksrevisjonen i 2015 viste at dette ikke ble fulgt godt nok opp. Den ferske stortingsmeldingen sier lite om hva som er status nå, men regjeringen varsler en revisjon av loven.

Regjeringen skal ikke kritiseres for ikke å fortelle kommunene i detalj hva som skal gjøres på området. Lokale helsemyndigheter må ha handlingsrom. Men det blir for generelt når det heter at kommunene skal legge mer vekt på forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten.

Det er selvsagt, men hva konkret innebærer det? Regjeringen varsler dessuten flere utvalg og nye meldinger.

Det er bra at regjeringen går grundig til verks for å avklare hvilke forventninger nasjonale myndigheter har til kommunene for å sikre at alle innbyggere har gode forutsetninger for et godt liv med god helse.

Men er alt dette virkelig nødvendig? Risikoen er at viktig folkehelsearbeid mister fart i påvente av nye dokumenter.