Leder

Staten må stille opp, for eksempel i form av investeringstilskudd. Det nytter ikke å si at dette utelukkende er et kommunalt ansvar, mener Kommunal Rapport.
Staten må stille opp, for eksempel i form av investeringstilskudd. Det nytter ikke å si at dette utelukkende er et kommunalt ansvar, mener Kommunal Rapport.

Vann og avløp er også et statlig ansvar

Det er behov for store investeringer og nytenkning om organisering innen vann og avløp. Kommunene kan ikke ta dette løftet alene.

Publisert Sist oppdatert

Investeringsbehovet for vann- og avløpstjenester i perioden 2021–2040 er anslått til 330 milliarder 2020-kroner. Nitrogenrensingen av avløpsvann til Oslofjorden kommer i tillegg.

Stat og kommune må se på hvordan VA-tjenestene kan bli mer kostnadseffektive og bedre organisert.

Stortinget skal de neste ukene behandle tre dokument 8-forslag om temaet. I tillegg har Stortinget bedt regjeringen komme med en oversikt over situasjonen på feltet innen sommeren 2024. Statlige myndigheter, med Stortinget i spissen, har dermed en åpenbar mulighet til å avklare hvordan staten best kan bidra til å sikre at samfunnet får de vann- og avløpstjenestene (VA) som trengs.

Det sier seg selv at kommunene ikke kan håndtere et slikt beløp alene, langt mindre velte det over på innbyggerne i form av økte gebyrer. Gjennomsnittsgebyret er beregnet til å stige fra rundt 11.000 kroner i 2022 til om lag 21.000 kroner i 2020-priser i 2040, gitt dagens investeringsbehov. 

Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store variasjoner. I dag er spennet fra vel 3.000 kroner til nesten 25.000 kroner. Gebyrbelastningen er størst i mindre kommuner.

I tillegg til disse investeringene kan det komme nye krav, blant annet som følge av vedtak i EU.

Staten må altså stille opp, for eksempel i form av investeringstilskudd. Det nytter ikke å si at dette utelukkende er et kommunalt ansvar. Kommunene har en rekke oppgaver som må prioriteres, innenfor rammer som allerede er trange bare på grunn av demografiske endringer.

Samtidig må statlige myndigheter, sammen med kommunesektoren, se på hvordan VA-tjenestene kan bli mer kostnadseffektive og bedre organisert.

Et åpenbart tiltak er bedre interkommunale løsninger. I 2020 deltok 70 kommuner i ulike former for samarbeid. Det tallet må bli høyere. Langt flere samarbeider om renovasjon.

Et problem er at selvkostprinsippet ikke stimulerer til samarbeid. Enkeltkommuner kan bli mer opptatt av kostnadene for egne innbyggere enn hva som er den mest samfunnsøkonomiske løsningen. Det kan skje hvis et felles prosjekt betyr økte investeringer i den ene kommunene og lavere i den andre.

Hovedstyret i KS vedtok nylig en uttalelse som peker på disse utfordringene. Den er et godt innspill til komitébehandlingen i Stortinget.

Kommunene må være i førersetet i VA-sektoren, men regelverk og økonomiske virkemidler må stimulere til de mest effektive tjenestene.

Powered by Labrador CMS