Leder

Etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene øker. Det kan nærme seg 100 milliarder kroner. Det skyldes ikke fylkeskommunene. De både skjønner betydningen av og har prioritert oppgaven.
Etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene øker. Det kan nærme seg 100 milliarder kroner. Det skyldes ikke fylkeskommunene. De både skjønner betydningen av og har prioritert oppgaven.

Vedlikeholdet av fylkesveier på avveie

Etterslepet på vedlikehold av fylkesveier er urovekkende. Stat og fylkeskommune må finne løsningen sammen.

Publisert Sist oppdatert

Fylkeskommunene har ansvar for 44.000 kilometer vei, staten for 10.000 kilometer. Det er dermed liten tvil om hvor viktig fylkesveinettet er for at Norge skal fungere som et moderne samfunn. I et slikt samfunn må vi forvente at disse veiene er effektive og ikke minst sikre for trafikantene.

Tiden for omkamper om organiseringen av veinettet er forbi.

Slik er det dessverre ikke. Etterslepet på vedlikehold øker. Det kan nærme seg 100 milliarder kroner. Det skyldes ikke fylkeskommunene. De både skjønner betydningen av og har prioritert oppgaven. Fylkeskommunene har brukt mer penger enn staten har bevilget til formålet i perioden 2010–2018.

Det kan heller virke som om staten ikke tar inn over seg fylkesveienes betydning i det offentlige veinettet. Noen vil mene at i så tilfelle, bør staten ta det fulle ansvaret for fylkesveiene.

Svaret på det, er at tiden for omkamper om organiseringen av veinettet er forbi. Stortinget har overført både eierskap til og administrasjon av veinettet til fylkeskommunene. Eierskapet skiftet gjennom forvaltningsreformen i 2010, og administrasjonen ble overført som en del av regionreformen i 2019.

Nå handler det om å få til god samhandling mellom statlige og fylkeskommunale aktører. Det trengs blant annet for å få et realistisk og riktig bilde av vedlikeholdsbehovet. Her spriker tallene alvorlig. 

Fylkesordførerkollegiet påpeker i et brev til Samferdselsdepartementet at det er åpenbare svakheter i metoden som Statens vegvesen bruker. Det gjør at det reelle behovet ikke kommer fram.

I tillegg må nasjonale politikere ta inn over seg – når omforente tall foreligger – at etterslepet av vedlikehold er så omfattende at det ikke kan innhentes gjennom uforutsigbare bevilgninger over det enkelte statsbudsjett.

Et velfungerende veinett er en del av den grunnleggende infrastrukturen. Derfor har fylkesordførerkollegiet et poeng når det ber om at fylkesveiene blir en mer forpliktende del av Nasjonal transportplan (NTP), som regjeringen nå arbeider med. Samferdselsministeren har for lengst signalisert at neste NTP skal bli mer nøktern enn de foregående. Det er et riktig signal. 

NTP er verdiløs som en katalog over samferdselspolitiske luftslott. Vi trenger et forpliktende politisk dokument som kan gjøre fylkesveiene trygge og framkommelige for alle grupper.

Powered by Labrador CMS