Veiledning om ytringsfrihet trengs

Kommunen gikk i 2013 altfor langt i å sette på plass en lege som kritiserte mangelen på sykehjemsplasser, men har fortsatt ikke vedtatt et nytt reglement som er i tråd med loven.

I desember i fjor tok Sivilombudsmannen opp spørsmålet om offentlig ansattes ytringsfrihet – på «eget tiltak», som det heter. Bakgrunnen er saker som den i Bodø, undersøkelser som viser at både stat og kommuner holder seg med retningslinjer som går for langt i å begrense ansattes ytringsfrihet, samt klager i konkrete saker som jevnlig havner på ombudsmannens bord.

Ombudsmannen mener det trengs konkrete tiltak for å styrke ansattes ytringsfrihet, og anbefaler mer aktiv veiledning som ett tiltak. Han tok opp saken med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ettersom dette departementet i 1997 laget et rundskriv om nettopp ytringsfrihet og lojalitetsplikt for kommuneansatte. Rundskrivet er aldri blitt revidert, selv om en revidering er blitt varslet i en stortingsmelding.

Når ombudsmannen nå tar opp spørsmålet om en veileder som tydeliggjør grensene for de ansattes ytringsfrihet, er departementet avvisende.

«Jeg tror de problemene Sivilombudsmannen peker på i uttalelsen, best lar seg løse gjennom lokalt arbeid i de enkelte kommunene og fylkeskommunene», skriver statsråd Jan Tore Sanner i et brev som ble sendt til samtlige kommuner og fylkeskommuner i april.

Statssekretær Grete Ellingsen utdyper departementets standpunkt i et intervju med Kommunal Rapport, der hun framhever holdningsskapende arbeid som mer virkningsfullt.

Ikke et vondt ord om holdningsskapende arbeid, men holdningen departementet viser her, er passiv og uklok – passiv fordi de unnlater å gjøre det klart hvor langt ytringsfriheten faktisk strekker seg, uklok fordi det er å neglisjere Sivilombudsmannens godt begrunnete anbefaling.

Mange av våre 428 kommuner mangler juridisk kompetanse eller kapasitet til å sette seg inn i feltet og trenger veiledning. Praksis viser at behovet klart er til stede.