Annonse
Leder
Vi trenger mer mangfold i kommunestyret
Kommunestyrene må i så stor grad som mulig gjenspeile innbyggerne. Det gjør de ikke i tilstrekkelig grad i dag.
I verste fall kan et for stort skille mellom velger og valgt svekke troverdigheten til folkestyret.
Vi må legge til rette for at så mange perspektiver som mulig blir en del av det demokratiske ordskiftet.
Bakgrunnen for denne uroen er at Kommunal Rapport har sett nærmere på inntekt, formue og alder hos landets ferske lokalpolitikere. Spesielt når det gjelder inntekt og formue skiller politikerne seg fra dem de skal representere.
Folkevalgte i kommunestyrene tjener i snitt 72 prosent mer enn innbyggerne i egen kommune. Gjennomsnittsformuen på 1.540.283 kroner blant de innvalgte er 61 prosent mer enn snittformuen for befolkningen.
Gjennomsnittsalderen i befolkningen er 41 år og blant velgerne 49,3. I Høyre og Arbeiderpartiet er den henholdsvis 50 og 51 år.
Tallene er ikke overraskende og gjenspeiler at politikk er et virke som tiltrekker seg personer med utdanning og inntekt over gjennomsnittet. Det er ikke kritikkverdig i seg selv. Velgerne foretrekker også til en viss grad velutdannede politikere. Samtidig bør tallene spore til debatt om hvor representative de folkevalgte organene egentlig er.
Det er mer enn 50 år siden manglende kvinnerepresentasjon ble satt på dagsordenen i lokalpolitikken. Det har gitt en bedre kjønnsbalanse, selv om kvinner fortsatt er underrepresentert.
Vi har i noen år også hatt diskusjoner i de politiske partiene, som i hovedsak nominerer aktuelle kandidater, for å sikre at ulike minoriteter blir representert.
Vi har i mindre grad diskutert om de politiske forsamlingene gjenspeiler ulike sosiale lag, grupper og utdanningsnivå.
Vi vet for eksempel at menn under 40 år med kort utdanning er minst representert i kommunestyrene. Det er også her valgdeltakelsen var lavest i kommunestyrevalget.
Dette kan vi ikke overse, selv om ikke alle grupper og meninger skal være representert etter en matematisk fordeling.
Nå skal ikke forskjellene overdrives. Valgforsker Johannes Bergh har pekt på at selv om idealet er at politikerne i så stor grad som mulig skal gjenspeile befolkningen, kan vi ikke forvente at idealet blir helt oppfylt.
Vi må likevel strekke oss mot slike idealer. Det gjelder spesielt i en tid hvor motsetningen folket mot eliten dyrkes med foruroligende kraft i ulike demokratier.
Da krever at vi legger til rette for at så mange perspektiver som mulig skal være en del av det demokratiske ordskiftet. Det er nødvendig for å sikre legitimiteten både til systemet og de folkevalgte.
