Så mye bruker kommunene på alkohol: – Det er et bevisst politisk valg

Skal eldre og pleietrengende kunne få seg et glass alkohol til maten? Det har vært et diskusjonstema i mange kommuner. Tall fra Kommunal Rapports leverandørdatabase viser at svaret i svært mange kommuner er «ja».

Sykehjem og andre helse- og omsorgstjenester i institusjon er den delen av kommunesektoren som kjøper inn mest alkohol, viser tall fra Leverandørdatabasen. I 2022 kjøpte kommunene inn alkohol til helse- og omsorgstjenester i institusjon for 2,4 millioner kroner. 

– Det er et bevisst politisk valg at beboere på sykehjem skal kunne få ta seg et glass til maten – slik man gjør hjemme, sier Torbjørn Espelien (Frp), leder av hovedutvalg for aldring og mestring i Bærum kommune.

– Bør få ta et glass

Nest etter Oslo var det Bærum som kjøpte inn mest alkohol fra Vinmonopolet i fjor, viser tall fra Leverandørdatabasen. Nesten 370.000 av de 531.000 kronene Bærum la igjen hos Vinmonopolet i fjor, gikk til helse- og omsorgssektoren.

Espelien peker på at Bærum har over 1.000 beboere på sykehjem, og synes i den sammenheng at 370.000 kroner ikke er spesielt mye. Kommunen har blant annet en egen bar i Carpe Diem demenslandsby. Praksisen med å tilby sykehjemsbeboere et glass til maten har Bærum hatt i flere år.

 Espelien mener resten av Kommune-Norge bør følge Bærums eksempel.

– Jeg mener at et sykehjem skal være så likt som mulig det livet man har hatt tidligere. Det er ikke med det sagt at det skal serveres alkohol hver dag. Men hvis noen ønsker å ta et glass vin til maten en lørdag, skal det være mulig. Hvis mange kommuner ikke tilbyr den muligheten, synes jeg det er synd, sier Espelien.

Lover ingenting

Mer enn 200 kommuner kjøpte ikke noe fra Vinmonopolet i fjor, viser tallene kommunene har rapportert inn til Leverandørdatabasen. Én av dem er Sykkylven.

Nyslått ordfører Olav Harald Ulstein (Frp) bekrefter at det ikke serveres alkohol på sykehjem i Sykkylven.

– Det stemmer. Det er nå bare slik det har blitt. Vi har ikke hatt noen politisk sak om dette, sier Ulstein.

Han sier at han personlig ikke har noe prinsipielt imot det. Han synes det bare er flott om beboere på sykehjem kan få seg et glass vin. Men det har altså ikke vært et politisk tema.

– Du er nyvalgt ordfører for Frp. Blir det nå vin til maten på Sykkylvens sykehjem?

– Det får vi se. Jeg lover ingenting. Det har ikke vært et tema verken i valgkampen eller i partiprogrammet, sier Ulstein.

Også kultursektoren kjøpte inn alkohol for betydelige summer i 2022, da gjennom drift av egne kulturbygg, kino, bibliotek og kunstformidling. 

Fylkesadministrasjonene og kommuneadministrasjonene kjøpte inn alkohol for til sammen 205.000 kroner, viser oversikten fra Leverandørdatabasen.

Mest til Vinmonopolet

Ikke overraskende er det Vinmonopolet som står for den største delen av omsetningen av alkohol til Kommune-Norge: 4,7 millioner kroner i 2022. 

Kommunene som kjøpte inn mest fra Vinmonopolet i fjor er også de mest folkerike i landet: 

• Oslo: (704.778 kroner)
• Bærum: (531.410 kroner)
• Asker: (245.318 kroner)
• Trondheim: (210.320 kroner)

Men selv om Vinmonopolet selger mest, er de ikke enerådende. Vel 1,5 millioner kroner av Kommune-Norges samlede alkoholinnkjøp gikk til andre aktører, viser tall fra Leverandørdatabasen. Totalt kjøpte kommuner og fylker inn varer og tjenester fra selskaper som selger alkohol, for 6,2 millioner kroner i fjor. 

Sider på vei opp

De siste årene har siderproduksjonen på Vestlandet tatt seg opp. Det merkes også i innkjøpene til Kommune-Norge. I 2019 gjorde Kommune-Norge samlet innkjøp fra selskap innen sider- og vinproduksjon for 1.013 kroner. Beløpet økte gradvis til 210.000 i 2022.

Enn så lenge er det kommuner og fylker på Vestlandet som har mest sansen for sider, viser tall fra Leverandørdatabasen. I rene kroner har imidlertid Viken fylkeskommune brukt mest: vel 95.000 kroner. I fylkeskommunene er det først og fremst fagskolene og hotell- og matfag som har kjøpt inn sider.