To år etter at de ba kommunene om de første regnskapstallene, er nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen og journalistene Vegard Venli og Henning Aarset klare til å lansere Kommunal Rapports leverandørdatabase. Foto: Terje Lien.
To år etter at de ba kommunene om de første regnskapstallene, er nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen og journalistene Vegard Venli og Henning Aarset klare til å lansere Kommunal Rapports leverandørdatabase. Foto: Terje Lien.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Leverandørene samlet i en database

Hvilke firmaer handler din kommune av og for hvor mye? Svarene finnes i Kommunal Rapports leverandørdatabase.

Kommunal Rapport lanserer i disse dager et nytt produkt, leverandørdatabasen. Den inneholder opplysninger om alle selskaper som leverer varer eller tjenester til kommunene.

– Det er første gang noen har samlet disse offentlige opplysningene om det kommunale markedet. Den gjør det mulig å kartlegge hvem som er de største leverandørene i de ulike kommunene, og hvilke kommuner de ulike leverandørene står sterkt i, sier nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen.

Så langt inneholder databasen uttrekk fra regnskapssystemet i 344 kommuner for 2012 og 2013. Den skal oppdateres årlig og vil etter hvert også omfatte fylkeskommunene. Målet var i utgangspunktet å få en oversikt over det kommunale markedet, til bruk i undersøkende journalistikk.

Sjekke ut databasen her: (obs, krever eget abonnement)

– Det kan være store forskjeller fra kommune til kommune, og vi får innsyn i en viktig del av kommunens økonomi, som tidligere har vært helt utilgjengelig. Det er også mulig å avdekke interessante koplinger, på en helt annen måte enn tidligere, sier Pedersen.

Eget abonnement

Det siste året har Kommunal Rapport og Kommunal-Rapport.no brakt mer enn 50 nyhetsartikler basert på leverandørdatabasen. Flere av dem har ført til granskinger. Det gjelder blant annet saken om at Rana kommune hadde inngått millionavtale med et selskap, som Ranas varaordfører eide halvparten av, uten at hans økonomiske interesse var kjent.

Databasen skal fortsatt brukes i kritisk journalistikk. Men fra nå av blir den også tilgjengelig for alle som er villige til å betale for det. Salg av abonnement på leverandørdatabasen skal gi Kommunal Rapport et nytt bein å stå på økonomisk. Målgruppen er særlig leverandører og kommunale innkjøpere. Men også revisorer, kontrollutvalg og andre kan ha interesse av å ettergå kommunens leverandører, tror Pedersen.

– Hvor sikre kan de være på at opplysningene er korrekte?

– Hvis kommunene har regnskapsført korrekt, er de riktige. Vi kan ikke vite om feilføringer, men har brukt store ressurser på å kvalitetssikre tallene. Det at vi publiserer dem, vil trolig også bidra til å høyne kvaliteten på de dataene som leveres senere.

– Hvorfor må kommunene betale for å få innsyn i offentlige opplysninger de selv har levert?

– Kommunal Rapport er helt avhengig av inntekter fra leserne. Vi får ingen pressestøtte. Det vi gjør er å foredle data, bruke dem på nye måter som gir ny innsikt. Databasen er en unik sammenstilling av informasjon, som vi antar har ganske stor økonomisk verdi. Derfor vil prisen ligge noe høyere enn et abonnement på ukeavisa.

– Dere håper også å vinne journalistenes gravepris, SKUP-prisen?

– Vi fortjener definitivt oppmerksomhet i Presse-Norge for det omfattende og avanserte metodearbeidet vårt. Det ligger et enormt arbeid bak innsamling, kopling, kontroll og bruk av data, som er ganske unikt. Jeg er veldig stolt over at vi også i år har en verdig kandidat til konkurransen.