– KS er ikke ute etter å endre lærernes arbeidstid denne gangen, sier forhandlingsleder Hege Mygland i KS. Foto: Magnus K. Bjørke
– KS er ikke ute etter å endre lærernes arbeidstid denne gangen, sier forhandlingsleder Hege Mygland i KS. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Sluttspurt i forhandlingene om ny læreravtale

KS og arbeidstakerorganisasjonene forhandler om en ny arbeidstidsavtale for lærerne, der fagfornyelsen er et sentralt tema.

Fagfornyelsen

  • Ny, stor reform av norsk skole som innføres høsten 2020.
  • Fagene skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring.
  • Tre tverrfaglige temaer innføres: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.
  • Læring gjennom lek og utforskning blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende, eksempelvis kunst og håndverk og naturfag.
  • Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen og inngår i læreplanene i flere fag allerede fra de første trinnene.
  • Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.

 

Kilde: Kunnskapsdepartementet

 

Forhandlingene startet 12. november og skal være avsluttet mandag 9. desember.

I 2014 skapte splid om lærernes arbeidstid storstreik. På det meste var 8.000 lærere ved 200 skoler landet over i streik.

I år har KS brakt den store fagfornyelsen, som omfatter både grunnskoler og videregående skoler fra neste skoleår, inn i forhandlingene.

«Fagfornyelsen aktualiserer en fornyelse av enkeltelementer i arbeidstidsavtalen, slik at den gir større rom for samhandling i profesjonsfellesskapet», heter det i det første tilbudet fra KS.

KS har imidlertid ikke fremmet krav om at skolelederne skal få større myndighet over arbeidstiden til lærere, slik Kommunal Rapport feilaktig skrev i en artikkel i denne ukas papiravis.

– KS er ikke ute etter å endre lærernes arbeidstid denne gangen, presiserer forhandlingsleder Hege Mygland i KS overfor Kommunal Rapport.

– Verken daglig arbeidstid eller tredelingen mellom undervisning, tilstedeværelse på skolen og den tiden lærerne selv råder over, er noe vi forhandler om i år, sier hun.

Endinger uten ekstra penger

De nye læreplanene innebærer store endringer for skolene. Regjeringen har lagt opp til at skolene skal forberede seg til omstillingen med de ressursene som de har i dag.

Et viktig punkt for KS er å sikre at nyutdannede lærere blir i jobben. Generelt har lærere lav turnover i forhold til andre yrkesgrupper i kommunal sektor, men nyutdannede lærere har høyere turnover enn mer erfarne lærere.

– Vi leter etter grep som gjør at de nyutdannede kan finne seg til rette og bli i skolen. De har allerede redusert undervisningsplikt det første yrkesåret, og arbeidstidsavtalen bør innrettes slik at de får tid og rom for god veiledning, sier Mygland.

Hovedkravet til Utdanningsforbundet er en reduksjon i årsrammene for undervisning, særlig for kontaktlærerne, altså et krav som går på tvers av tilbudet fra KS.

Bakgrunnen for kravet er at Utdanningsforbundet mener at kontaktlærerne er svært viktige i arbeidet med å fange opp og gi et godt tilbud til elever som ikke lykkes, både faglig og sosialt, i skolen.

– Å redusere undervisningsomfanget er kostbart. Vi har beregnet at å redusere undervisningsomfanget til kontaktlærere med én time i uka vil koste om lag 1,2 milliarder kroner, og mellom 1.600 og 1.800 lærerårsverk må erstattes, opplyser Mygland.

Fire forbund med felles krav

De fire LO-forbundene Skolenes Landsforbund, Creo – forbundet for kunst og kultur, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen, har levert et felles krav i tre deler: Krav om tillitsreform i skolen, krav om tid til fagfornyelsen, tid til veiledning av nytilsatte lærere og en klarere definisjon av såkalt undertid.

De er sterkt kritiske til at regjeringen ikke har bevilget penger for å innføre fagfornyelsen.

Norsk Lektorlag og søster-foreningene i Akademikerne mener at arbeidstidsavtalen mye tydeligere enn i dag må skjerme tid til undervisning og lærernes behov for individuelt undervisningsrettet arbeid.

– Lektorene opplever ikke at pålagt samarbeid bidrar til bedre læring for elevene, heter det i kravet.

Skolelederforbundet har ikke levert krav ennå, men er enige i KS’ krav om at forventningene til arbeidet i det profesjonelle fellesskapet på skolene betyr at partene må modernisere avtalen.

Hvis partene ikke blir enige, blir arbeidstidsavtalen en del av tariffoppgjøret som starter 1. mai.