KS-leder Gunn Marit Helgesens framskutte rolle i lærerstriden bør ikke videreføres, mener konsulentene som har evaluert gjennomføringen av fjorårets tariffoppgjør. Arkivfoto: Terje Lien
KS-leder Gunn Marit Helgesens framskutte rolle i lærerstriden bør ikke videreføres, mener konsulentene som har evaluert gjennomføringen av fjorårets tariffoppgjør. Arkivfoto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Kritisk evaluering av lærerstriden

I den eksterne evalueringen av lærerstriden i 2014 konkluderer både KS' medlemmer og konsulentene svært kritisk. Hovedstyret vedtok mandag at konklusjonene skal følges opp.

Konsulentselskapet Agenda Kaupang og kommunikasjonsselskapet Burson-Marsteller har evaluert mandatprosessen og kommunikasjonsarbeidet i fjorårets tariffoppgjør – som endte i en hard konflikt med lærerorganisasjonene om arbeidstidsavtalen for lærere. De har hatt hovedansvaret for hver sin del.

De har gått gjennom dokumenter, gjennomført en medlemsundersøkelse og intervjuet sentrale og lokale ledere.

Konsulentenes overordnete vurdering er at KS kom dårlig ut av tariffoppgjøret og lærerstriden fordi administrerende direktør Sigrun Vågengs brå avgang 14. oktober 2013 gjorde at organisasjonen sto uten en samlende ledelse av forhandlingene. Det førte til at ulike hensyn – forhandlinger, politikk og kommunikasjon – ikke i tilstrekkelig grad ble veid opp mot hverandre.

Les mer: Evalueringsrapporten

Manglet kommunikasjonsstrategi

Undersøkelsen viser at KS-medlemmene er lite fornøyd med KS’ kommunikasjon i mediene. Åtte av ti mener Utdanningsforbundet hadde større gjennomslag i mediene enn KS. Seks av ti mener KS' medieopptreden var dårlig koordinert. Over halvparten mener KS’ ledelse framsto med liten troverdighet.

Intervjuer med ledende tillitsvalgte i KS bekrefter disse svarene. Om lag 44 prosent av KS-medlemmene mener lærerstriden svekket KS' omdømme. Det ble bekreftet i MMI Ipsos omdømmeundersøkelse.

Konsulentene kritiserer KS for å ha gått inn i striden med lærerne uten en helhetlig kommunikasjonsstrategi som analyserte kommunikasjonsutfordringer i opinionen, trusler mot eget omdømme, motpartens kommunikasjonsposisjon, og bruk av egnete medier og egne kanaler. Dette mener de var en strategisk feil av KS:

«Uten en kommunikasjonsstrategi gikk KS på et tap av omdømme i opinionen og blant medlemmene og blant tillitsvalgte som kanskje kunne blitt begrenset om de strategiske beslutningen var bedre.»

En slik strategi burde vært på plass allerede våren 2013, mener de. Derfor var det altfor sent da administrerende direktør satte i gang arbeidet 18. september. Arbeidet stoppet opp med hennes avgang, viser KS-dokumenter.

KS hadde en skisse til en strategi, som rapporten oppsummerer i tre punkter:

  • Ikke snakk stygt om lærerne
  • Ligg lavt for ikke å provosere lærerne
  • KS’ medlemmer må stå bak hovedstyret i forhandlingene

Men også denne de facto-strategien undergravde KS med sin medieopptreden. KS bidro i stor grad selv til en svært kritisk opinion i mediene og i sosiale medier, mener konsulentene.

  • KS fikk ikke fram positive budskap om lærerne, læring og skolen.
  • KS bestemte seg for å «ligge lavt», men gikk i praksis tidlig høyt på banen slik at lærerne ble provosert. Hensikten med å ligge lavt var å gjøre forhandlingsklima godt.
  • KS klarte ikke å kommunisere med sine viktigste målgrupper, skoleeiere og medlemmer, uten å provosere lærerne.
  • KS klarte ikke å forebygge at enkelte medlemmer gikk ut mot Hovedstyret i forhandlingene, og at lokal, regional politikere gikk ut mot KS.

Medieanalysen omfatter 157 saker fra 1. september 2013 til 19. september 2014, der KS er den viktigste avsenderen av budskapet og har hatt mulighet til å prege etterlatt inntrykk. I 57 prosent av sakene var etterlatt inntrykk av KS negativt, i 35 prosent positivt. Rapporten oppsummerer at “KS fikk en dårlig start, kom aldri på offensiven og pådro seg et omdømmetap. De positive sakene kom etter at partene ble enige om meklingsresultatet – som senere ble nedstemt av lærerne».

KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) sier til Kommunal-Rapport.no at hovedstyret ba om en helhetlig kommunikasjonsstrategi.

– Men vi må erkjenne at dette kan bedres. Det var elementer til en strategi, men kanskje ikke gjennomtenkt nok, sier hun.

Klarere roller

Medieanalysen og intervjuene viser at lærerne lot seg provosere av styrelederens opptredener i mediene. Konsulentene mener det nylige regjeringsskiftet og en pågående debatt om arbeidsmiljøloven gjorde det enklere for motstandere å politisere kritikken mot KS' forslag:

«Styreleders aktive rolle kan ha gjort dette enda enklere for kritikerne, enn om budbringere var en administrativ leder eller om budskapet var ført fram av flere av hovedstyrets medlemmer.»

Konsulentene råder KS til å rydde opp i rollene. De mener administrerende direktør bør ha eneansvaret for den daglige ledelsen og den eksterne kommunikasjonen fra KS i forbindelse med krevende tariffoppgjør og særavtaleforhandlinger, basert på styringssignaler fra hovedstyret.

KS-leder Gunn Marit Helgesens framskutte rolle i lærerstriden bør ikke videreføres. KS bør tilbake til den tradisjonelle rollefordelingen, mener de:

«Hovedstyrets leder bør som hovedregel først eksponeres utad dersom KS kjører seg fast i forhold til motparten i forhandlingene eller i media, slik tradisjonen er i KS.»

– KS får råd om at administrerende direktør fronter tariffoppgjør, mens styreleder kan komme inn hvis situasjonen kjører seg fast. Er dette et råd du mener KS bør følge opp?

– Det er egentlig slik det har vært praktisert hele tiden. Det var ikke jeg som frontet lærerforhandlingene, det var forhandlingsleder Per Kristian Sundnes. Jeg kom på banen da det ble stilt politiske spørsmål ved mandatet og endringer av det.

– Men du hadde vel en mer framskutt rolle i lærerforhandlingene enn KS-ledere har hatt tidligere?

– Det er mulig. Vi ønsket å vise at KS er en politisk styrt organisasjon. Da vi ble utfordret politisk, var det jeg som svarte.

Bedre forankring

70 prosent av dem som har svart i spørreundersøkelsen mener det bør gjøres endringer i måten medlemskommunene involveres i KS' forberedelser til sentrale forhandlinger. Forankringen av forhandlingsmandatet må bli bedre.

Ifølge undersøkelsen og intervjuene mener en stor del av medlemmer og tillitsvalgte at KS bør være enda klarere på hensikten med å diskutere strategiheftet på strategikonferanser og fylkesmøter, motivere til større engasjement og legge til rette for mer reell medlemsinnflytelse på forhandlingsmandatet. I intervjuene mener flere at involveringen må starte tidligere. 

Konsulentene mener mandatprosessen har vært solid forankret i KS' styrende organer, men at den kunne vært bedre for særavtalen med lærerorganisasjonene:

«Forhandlingskravene ble vurdert internt som utfordrende, og man forutså at det kunne bli brudd i dialogen med Utdanningsforbundet og samordning med tarifforhandlingene. Man så videre for seg kompliserte forhandlinger og ante stor medieoppmerksomhet. I en slik situasjon er forankringen i egen medlemsmasse svært viktig.»

Konsulentene mener at deres viktigste råd om mandatprosessen er å legge opp til en tidligere og mer involverende prosess. Det krever også en større forståelse lokalt for betydningen av å engasjere det politiske nivået i mandatprosessen, mener de. Tarifforhandlinger bør være tema på KS' fylkesmøter og komme sterkere inn i folkevalgtopplæringen.

En stor andel av kommunene – 37 prosent – overlot behandlingen av debattheftet til administrasjonen, viser undersøkelsen.
28 prosent tok stilling til forhandlingsmandatet i en drøfting mellom administrativ og politisk ledelse. 22 prosent hadde politisk behandling i formannskap eller fylkesutvalg, mens bare 9 prosent behandlet saken i kommunestyre eller fylkesting. 

Gunn Marit Helgesen åpner for å endre måten KS involverer medlemmene i forberedelsene til tariffoppgjøret på.

– Rapporten bekrefter det vi har sett, at det er stor forskjell på hvor aktivt medlemmene engasjerer seg i å gi innspill i mandatprosessen. Dette vil vi følge opp overfor medlemmene, men de må selv velge å behandle saken politisk. Flere som intervjues, tar selvkritikk på dette.

– Men tar KS selvkritikk? Dere får jo også råd om å involvere tidligere og tydeligere?

– Vi vil gjøre alt vi kan for å bli bedre. Alle ledd må bidra. Det er viktig å erkjenne at mens KS har jobbet med lærernes arbeidstid i mange år, så velges det mange nye politikere hvert fjerde år. De er ikke så oppdatert på dette som KS, og derfor må vi være veldig tydelige på hva dette handler om og hvordan de kan gi innspill.

Saken er blitt oppdatert.

  • Hovedstyret i KS vedtok 19. september 2014 at administrerende direktør skal gjennomføre en utvidet evaluering av tariffoppgjøret 2014 med spesiell fokus på lærerstreiken.
  • Evalueringen inneholder tre hovedelementer: Mandatprosessen, kommunikasjonsarbeidet og KS’ interne prosesser.
  • Agenda Kaupang har hatt hovedansvaret for å evaluere mandatprosessen og Burson-Marsteller for kommunikasjonsarbeidet. KS Konsulent har evaluert de interne prosessene.
  • Den eksterne evalueringen har vært gjennomført som dokumentstudier kombinert med kvalitative og kvantitative metoder (intervju  og spørreundersøkelse).
  • Det har vært gjennomført vel 40 kvalitative intervjuer og telefonintervjuer med åpne spørsmål. Informantene har vært sentrale politisk (12) og administrative (6) ledere i KS, en daglig leder og et delvis tilfeldig utvalg politiske (13) og andre administrative (9) representanter for medlemmene. 
  • I tillegg har det vært gjennomført en bred spørreundersøkelse. Spørsmål ble sendt ut til i alt 1295 mottakere (ordførere, rådmenn og kommunalsjefer med ansvar for skole og tilsvarende i fylkene. 442 svarte, en svarprosent på 34, som regnes som bra i undersøkelser rettet mot denne gruppen.