– De som har minst, må få mest

Hovedtariffoppgjøret er i gang. Mandag møtte, tradisjonen tro, de fire forhandlingssammenslutningene LO kommune, Unio kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune arbeidsgiverorganisasjonen KS på trappene utenfor KS-huset i Oslo.

– Godt utgangspunkt

De fire arbeidstakerorganisasjonene har klare forventninger. 

Mette Nord som leder forhandlingene for LO kommune, viser til rammen i frontfaget.

– Med en ramme fra frontfaget på 5,2 prosent, har vi et godt utgangspunkt for å sikre kommuneansatte økt lønn, sier hun i en pressemelding.

Økte priser og renter de siste årene, bekymrer Nord.

– Alle blir rammet av økte renter og matvarepriser, men de med lave inntekter blir hardere rammet enn dem med høye inntekter. Derfor er LO kommune tydelig på at de med minst må få mest, slik at forskjellene i samfunnet ikke øker, sier Nord.

LO kommune og representerer 190.000 arbeidstakere i kommunal sektor og består av disse forbundene: Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO), EL og IT Forbundet, Creo, Skolenes Landsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund.

Ny forhandlingsleder

Også Unio kommer med klare krav:

• Reallønnsvekst til alle, med en prioritering av de med mer enn fire års utdanning, og de med lang ansiennitet.
• Utredning av eget kapittel eller hovedtariffavtale for lærere i grunnskole og videregående skole.
• Krav til endringer i hovedtariffavtalen som bidrar til at kommunesektoren er en attraktiv arbeidsplass for ansatte med høyere utdanning, og som fremmer sterke fagmiljøer, gir reelle muligheter for utdanning og kompetanseutvikling og som gir lønnsmessig uttelling.

Forhandlingsleder Geir Røsvoll i Unio kommune kaller situasjonen innen helse og utdanning for prekær. Røsvoll tok over stafettpinnen fra Steffen Handal 1. januar i år.

– Over 17.000 ansatte står i landets klasserom og underviser våre elever uten å ha lærerutdanning. Samtidig står hver tredje plass ledig på lærerutdanningene. Innen helse mangler vi godt over 5.000 sykepleiere, sier Røsvoll.

Han mener KS har et ansvar for å tilby lønns- og arbeidsvilkår som gjør det attraktivt for unge å velge yrker innen helse, omsorg og utdanning i kommunene.

– Lønnsoppgjøret må derfor bidra til å løse disse utfordringene, sier Røsvoll.

Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund er blant de største forbundene i Unio. 

Vil fjerne lønnsgap

Også YS Kommune krever et skikkelig lønnsløft for sine medlemmer. YS Kommune består av YS-forbundene Delta, Skolelederforbundet, Parat og Yrkestrafikkforbundet.

– Lønnen må opp for at det skal være attraktivt å jobbe i kommunen. Nå er det på tide med solide lønnstillegg for dem som jobber i kommunene, sier leder Trond Ellefsen i YS Kommune.

Akademikerne kommune mener kommunene må bruke lønn for å sikre seg og beholde dyktige ansatte med spisskompetanse.

– Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer. Lønnsgapet til privat sektor kan ikke fortsette å øke, sier leder i Akademikerne kommune Tonje Leborg.

Akademikerne forhandler for over 28.000 medlemmer i kommunene. De fleste av disse får lønnen sin forhandlet lokalt og kollektivt på arbeidsplassene.

Akademikerne kommune krever et lønnssystem med kollektive lokale forhandlinger uten sentrale føringer for alle Akademikernes medlemmer, også i undervisningssektoren.

– Svak kommuneøkonomi

Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS sier at frontfagets ramme på 5,2 prosent gir partene et godt utgangspunkt for å finne ansvarlige og samlende løsninger, samtidig som man tar hensyn til kommuneøkonomien.

KS viser til at kommuneøkonomien er på sitt svakeste siden 2019, og at nesten halvparten av kommunene hadde negativt driftsresultat i fjor.

– Kommunesektorens økonomiske handlingsrom er svært begrenset, og lønnsveksten må dekkes innenfor allerede trange kommunale budsjetter, sier Gangsø i en pressemelding.

KS sier de vil gjennomføre oppgjøret innenfor det handlingsrommet frontfagsmodellen gir.

– Lønnsveksten over tid viser at modellen fungerer, men det er utfordrende at staten og de statlige sykehusene har ligget over både industrien og kommunesektoren de siste fem årene. Kommunene konkurrerer i stor grad med staten om arbeidskraft, sier Gangsø.