Fagforbundet holder døren på gløtt for lokale lønnspotter

Onsdag starter lønnsoppgjøret i kommunesektoren. KS har allerede varslet at det kan bli avsatt en pott til lokale lønnsforhandlinger.

– Prinsipielt vil vi ha mest mulig sentralt, så vi kommer ikke til å foreslå dette selv. Men vi har et pragmatisk forhold til lokale lønnspotter. Noen ganger er det nødvendig for å kunne gjøre justeringer, derfor avviser vi det ikke helt, sier nestleder Odd-Haldgeir Larsen i Fagforbundet til Kommunal Rapport.

Store forventninger

Ifølge Larsen har ikke Fagforbundet fastlagt kravene ennå, men forventningene til et godt mellomoppgjør er store.

– Det er store forventninger i medlemsmassene. Dette er yrkesgrupper som har stått i et vanvittig trykk under pandemien, sier Larsen.

I det utsatte lønnsoppgjøret høsten 2020 var Fagforbundet og resten av LO opptatte av å støtte opp om rammen fra frontfaget på 1,7 prosent lønnsvekst. Det ble også resultatet i kommunesektoren, mens store deler av privat sektor fikk langt mer. Industrien endte på 2,2 prosent.

– Etterslepet må tas igjen i år, sier Larsen.

Han legger til at Fagforbundet støtter frontfagsmodellen, men at de ikke vil godta en modell som skaper mindrelønnsutvikling mellom sektorene.

• Les også: Dette tjener kommunale toppledere

Unio vil ha mer

Frontfagenes ramme i år endte på 2,7 prosent. Unio har allerede varslet at dette ikke er nok.

Også Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet, som begge er medlemmer av Unio, krever et solid lønnsløft etter å ha stått i frontlinjen i pandemien i over et år.

I en podkast som ligger ute på Unios nettsider, trekker forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby fram medlemmenes innsats under koronapandemien. Han ser ingen grunn til at disse yrkesgruppene skal sakke ytterligere akterut lønnsmessig.

– Denne gangen må arbeidsgiverne ha en betydelig større fleksibel holdning til frontfaget enn det vi erfarte i fjor. Våre medlemmer skal ha en klar reallønnsvekst, sier han.

Han gir følgende beskjed:

– I år forholder vi oss til frontfaget på samme måte som varehandelen og finansnæringen gjorde i fjor, altså meget fleksibelt, sier Rønning-Aaby.

• Les også: Fagforbundet-leder varsler «opprør» hvis det ikke blir lønnsvekst

Vil gi lokalt handlingsrom

Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS er ikke enig i at det er et etterslep som må tas igjen i år. Han mener det er viktig å se på lønnsutviklingen over tid, og viser til at lønnsveksten i kommunesektoren i gjennomsnitt var høyere enn i industrien i de fem årene før 2020.

Gangsø mener det bør være fullt mulig å finne løsninger innenfor rammen til frontfaget.

– Oppgjøret i fjor gjør at vi har glidning og overheng på bare 0,6 prosent. Det gir oss ganske mye penger igjen til årets lønnsforhandlinger.

De siste årene har alle pengene blitt brukt på sentrale oppgjør. Gangsø mener tiden er inne for å gi kommunene lokalt handlingsrom.

– Det vi har av økonomi må bidra til å styrke kommunal sektor, ikke minst med tanke på rekruttering. Det er viktig å gjøre kommunene best mulig rigget for framtiden, sier Gangsø.