Fagforbundet krever en etter- og videreutdanningsreform for kommunene

– Vi vil fremme krav om å utvikle en modell for kommunene à la privat sektor, sier Mette Nord til Kommunal Rapports podkast «Kontrollutvalget».

Nord leder det største forbundet i Norge, Fagforbundet. Hun er også leder av forhandlingssammenslutningen LO Kommune, som representerer mer enn 190.000 ansatte i norske kommuner.

Mandag ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige om en ny tariffavtale. Partene står i spissen for frontfagsmodellen. Det innebærer at de forhandler først for å beskytte konkurranseutsatt og arbeidsintensiv industri. Resultatet er dermed avgjørende for resten av oppgjørene.

Studiepermisjon i to uker

Ett av Fellesforbundets hovedkrav i oppgjøret var en etter- og videreutdanningsreform for fagarbeidere. Det ble partene enige om. 

Avtalen innebærer at Fellesforbundets medlemmer kan få rett til to uker fri i året for å ta godkjente modulbaserte kurs. 

Permisjonen er ikke uten videre lønnet. I avtalen kommer det fram at vilkårene for inntektssikring skal fastsettes nærmere. Men ved pålegg fra bedriften om videreutdanning skal dette legges til ordinær arbeidstid. Og om en slik videreutdanning skjer etter ordinær arbeidstid, skal den betales som for overtid.

Skal opprette et fond

Partene er dessuten enige om å opprette «Industriens kompetansefond». Industribedrifter med tariffavtale skal bidra i fondet. Siden innbetalingene til dette fondet først skal begynne til neste år, vil det ikke ha innflytelse på den økonomiske rammen for årets oppgjør.

Regjeringen har sagt at den vil bidra aktivt for å få på plass reformen.

Nord: – Svært viktig

KS og forhandlingssammenslutningene starter sine forhandlinger 15. april. I år skal de forhandle om ny toårig hovedtariffavtale. Det betyr at partene forhandler både om lønn og arbeidsvilkår.

Nord sier at etter- og videreutdanning er svært viktig for Fagforbundet. 

– Reformen, som nå er godkjent i privat sektor, er noe vi vil se på. Dette kommer fra 2026, så vi har tid til å se på hvordan vi skal skru den sammen, sier hun.

– Kompetanse og påfyll er viktig

Lederen i Fagforbundet legger til at blant annet digitalisering og kunstig intelligens (KI) setter stadig nye krav til kompetanse hos ansatte. 

– Det er ingen tvil om at kompetanse og raskere påfyll på spesifikke områder for kommuneansatte er viktig. De ansatte må stadig lære nye måter å jobbe på, blant annet på grunn av digitalisering og KI. Vi har tradisjon for å bruke de folkene vi har. Da må de læres opp i nye arbeidsmetoder. Vi forutsetter at stat og kommune følger etter, sier Nord.

Mellomtittel

Arbeidslivsdirektør i KS Tor Arne Gangsø i KS kommenterer kravet fra Fagforbundet slik:

– Arbeidslivet, ikke minst i kommunesektoren, er i stadig endring. Derfor må kommuner og fylker som moderne arbeidsgivere legge til rette for å utvikle de ansattes kompetanse. Kommunesektoren vil alltid har behov for å se på hvordan man beholder, utvikler, motiverer og rekrutterer for det mangfoldet av tjenester innbyggerne har behov for, skriver Gangsø i en e-post. 

Lovte et fagarbeiderløft

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) lovte i fjor at regjeringen vil gjennomføre et fagarbeiderløft i helse- og omsorgstjenesten. Hittil har det innebåret 500 nye studieplasser til fagskolene i 2023 og 2024. I fordelingen av de nye studieplassene i 2024 er helse- og velferdsfag, tekniske fag og fag som er særlig viktige for det grønne skiftet prioritert.