Fagforbundet: – Lønnsoppgjør handler ikke om hvem som fortjener hva

Tirsdag var delegater fra LOs forbund og regioner samlet for å ta stilling til LOs hovedretningslinjer for årets tariffoppgjør.

Hovedbudskapet var klart og tydelig: Frontfagsmodellen må ikke røres.

– Frontfaget har tjent oss vel, både i privat og offentlig sektor, i gode og dårlige tider opp gjennom årene, sa leder Mette Nord i Fagforbundet.

Det er Unios vedtak fra desember i fjor som gjør at Fagforbundet og resten av LO går ut og forsvarer frontfagsmodellen.

Unio mener frontfagsmodellen fungerer dårlig for mange i offentlig sektor. For det første fordi de mener at modellen fører til at lønna til de fleste utdanningsgrupper holdes nede. Men også fordi modellen heller ikke god nok for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft, heter det i vedtaket fra Unio.

Økte forskjeller

Fagforbundets leder er ikke enig. Hun mener landsdekkende, kollektive forhandlinger har bidratt til at offentlig sektor er sikret samme lønnsutvikling som i privat sektor.

– Det er med bekymring at vi ser at enkelte grupper tar til orde for at lønnsforskjellene er for små i Norge, at LO og frontfaget holder universitets- og høyskolegrupper nede, sa Nord.

Hun advarte mot et lønnsoppgjør som hun mener kan føre til økte forskjeller både i samfunnet og på arbeidsplassen. Økte forskjeller kan bidra til dårligere arbeidsmiljø, trivsel og produksjon, påpekte hun.

– Er det virkelig de som tjener dårligst, som skal betale for løftet til dem som tjener mer, spurte Nord.

Hun gjentok det både hun og LO tidligere har uttalt:

– Velferd er lagarbeid. Ingen blir gode alene. Renholderen er like viktig som ordføreren, ingeniøren som direktøren og helsefagarbeideren som sykepleieren. En fordeling i et lønnsoppgjør handler ikke om hvem som fortjener hva, men om å løfte alle, sa Nord.

Tapt kjøpekraft

I forrige uke kom de foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Fasiten for fjoråret viser at ansatte i stat og kommune tapte kjøpekraft, mens de ansatte i finans og varehandel hadde høyest lønnsvekst og økte kjøpekraften.

Blant de med lavest lønnsutvikling, er undervisningsansatte, ifølge TBU.

– Nok en gang ser vi at lærerne ikke verdsettes lønnsmessig. År etter år opplever vi en svakere lønnsvekst enn det andre grupper får. Dette vil forsterke lærerkrisen, uttalte leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal til egen nettside i forbindelse med TBU-tallene.

Unio har tidligere advart mot «betydelig uro i skolen» hvis det ikke kommer penger under årets lønnsforhandlinger.

KS forsvarer frontfagsmodellen

KS forbereder seg til et knalltøft oppgjør. Det er lite som tyder på at arbeidsgiverorganisasjonen vil «skrote» frontfagsmodellen.

Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS kommenterer TBU-tallene slik:

– Lønnsveksten i industrien var høyere enn i kommunene i 2021, men over tid har kommunesektoren kommet litt bedre ut enn frontfaget. De med høyere utdanning har fått mest, sier han i en pressemelding.

KS mener at frontfagsmodellen bidrar til å sikre en god kommuneøkonomi, slik at kommunene kan tilby innbyggerne gode velferdstjenester.

– Privat næringsliv og offentlig sektor er gjensidig avhengige av hverandre. Verdiskapingen i næringslivet er avhengig av verdiene som skapes i velferdstjenestene, både i skoler, barnehager, helse og transport. Det er derfor en koordinert lønnsdannelse i hele arbeidslivet er så viktig, sier Gangsø.

Torsdag inviterer KS, Spekter og NHO til pressemøte der de vil snakke om frontfagsmodellen.