Forsker: – Lønnsoppgjøret går helt klart til mekling

– Det blir krevende prioriteringer. LO vil ha lavlønnsprofil. Lærerne er klare på at nå er det deres tur. KS er opptatt av å sikre nok helsepersonell. Det er riktignok mye penger som skal fordeles i år med en ramme på minst 5,2 prosent, men også mange som ønsker å bli prioritert, påpeker Fafo-forsker, Kristine Nergaard.

Hun har forsket på lønnsoppgjør i flere år, og ser at årets kommuneoppgjør blir så krevende at mekling er uunngåelig.

- Det går helt klart til mekling, sier Nergaard.

Lønnsforhandlingene starter altså torsdag den 27. april klokka 12. Og meklingen begynner den 3. mai hvis partene ikke kommer til enighet rundt forhandlingsbordet, som er det alle helst vil. Meklingen kan pågå til 24. mai.

Prisutviklingen har økt kraftig det siste året, og i statsbudsjettet for 2023 ble årslønnsveksten anslått til 4,2 prosent, og konsumprisveksten (KPI) til 2,8 prosent. Den kommunale deflatoren, kommunal prisvekst på tjenesteyting for 2023 som er brukt til å prisjustere rammetilskuddet til kommunesektoren i statsbudsjettet, ble anslått til 3,7 prosent.

Frontfagenes oppgjør endte på 5,2 prosent, og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har uttalt at hun mener kommunal sektor må over 5,2 prosent.

Revidert budsjett

Regjeringen har varslet at den vil pris- og lønnsjustere årets statsbudsjett når revidert budsjett legges fram 11. mai. Det er altså midt i meklingsperioden som varer fra 3. til 24. mai. På regjeringens sider står det i en pressemelding at:

«Statsbudsjettet justeres vanligvis ikke for slike endringer gjennom budsjettåret. Når pris- og lønnsveksten ligger an til å bli så mye høyere enn det som var forutsetningen, er det likevel behov for å justere nivået på bevilgningene i 2023. Dersom vi ikke gjør dette, vil aktivitetene i sykehus, politiet, skoler og andre viktige tjenester bli lavere enn budsjettet la opp til.»

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier i samme pressemelding at:

– Justeringer av kostnadsøkninger for kommunesektoren vil skje enten ved rammeoverføringer eller ved at sektoren får beholde økte skatteinntekter. Vi vil bruke tiden fram til fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett til å fastsette alle detaljer i pris- og lønnsjusteringen av budsjettet.

Kristine Nergaard tror det sitter langt inne å gå utover frontfagsrammen.

– Staten kan gi penger til lønnsoppgjøret hvis staten vil. Men Finansdepartementet er jo vanligvis ganske flinke til å passe på pengesekken, så det er lite trolig at de vil gi noe utover frontfagsrammen på 5,2 prosent med mindre de absolutt må. I tillegg vil nok ekstra bevilgninger til kommunene også gjøre at arbeidstakerorganisasjonene i staten også fremmer krav om mer enn frontfagsrammen, så det sitter nok langt inne, sier Nergaard.

Streik

Nergaard tror ikke på en fullskala kommunestreik i dette oppgjøret. Det har vi ikke hatt i et mellomoppgjør før.

– Samtidig var det for første gang en streik i et mellomoppgjør i privat sektor i år, noe de færreste så for seg, så det kan skje. Og streiker i kommunal sektor er vanligere enn streiker industrien, sier Nergaard.

– Arbeidstakersiden i kommuneoppgjøret må også ta med seg at streikene de siste årene har vist at det er vanskelig å streike seg til noe mer når det foreligger en avtale. Det viser streikene i 2021 og 2022, sier Nergaard.