Gangsø: – Det blir lønnsøkning for kommuneansatte

Onsdag går startskuddet for innspurten i lønnsoppgjøret. Da møtes NHO og LO for å overlevere sine krav til hverandre. 

Partene i kommunesektoren starter sine forhandlinger i slutten av april, men direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø i KS svarer følgende på spørsmål om det er rom for lønnsøkning i kommunene i år:

– Vi har et økonomisk handlingsrom som er relativt godt. Det er litt avhengig av hva som blir resultatet for frontfaget. Vi har i år ikke brukt mer enn 0,6 prosent i form av overheng og lønnsglidning. Et enkelt regneeksempel bli da at disponible midler blir ramma fra frontfaget minus 0,6 prosent. Det er ingen tvil om at kommunalt ansatte vil få lønnsøkning neste år.

– Prisveksten er antatt å bli 2,8 prosent, blir det ikke i realiteten da en reallønnsnedgang?

– Jeg vil ikke forskuttere forhandlingene verken i privat sektor eller våre egne. NHO mener at lønnsveksten i Norge ikke bør være høyere enn hos våre handelspartnere – og det anslaget er 2,2 prosent. Så vil forhandlingene vise hva LO og NHO blir enige om.

• Les også: Uvanlig steile fronter ved innspurten til lønnsoppgjøret
• Les også: Unge kvinner i kommunal sektor tjener mer enn menn

Advarsel fra NHO

Årets tariffoppgjør er et mellomoppgjør, der partene bare forhandler om lønn. Oppgjøret foregår ved via frontfagsmodellen. Den innebærer at LO/YS og NHO forhandler først og dermed setter rammene for offentlig sektor. Målet er at lønnsoppgjøret skal gi norsk industri gode konkurransevilkår med industri utlandet.

Mens LO har gått ut med krav om reallønnsvekst, mener NHO at lønnsveksten ikke må overstige forventet lønnsvekst hos handelspartnere på 2,2 prosent.

Diskusjonen om lønnsoppgjøret tok seg opp da avtroppende leder Siv Jensen i Frp i helgen sa at frontfagsmodellen bør droppes i år for å sikre et solid lønnsløft til lærere og helsearbeidere.

Gangsø mener det er uheldig at Siv Jensen vil rokke ved frontfagsmodellen.

– Jeg tror ikke hun ville gjort det hvis finansministeren hadde hett Siv Jensen. Det er litt umusikalsk å blande seg bort i det som åpenbart har fungert godt i mange tiår, sier han.

– Sykepleierne omfavner forslaget. Hva sier du til det?

– Det er ikke ukjent at Unio har vært opptatt av at frontfagene ikke skal være noe hinder for en lønnsøkning for dem. Ut over det ser jeg ikke noen grunn til å kommentere saken. TBU-tallene er uferdige og trenger en forklaring på hva som har skjedd i 2020. Sykepleierne var lønnsvinnere i 2019.

– Lærere og sykepleiere har stått langt framme i kampen mot pandemien. Er de ikke verdt et lønnsløft?

– Det kan jeg ikke gå inn på, men det er ikke noen tvil at alle kommuneansatte har stått på. Kommunal sektor kan være stolt av alle sine medarbeidere. De er en årsak til at vi har kommet oss så positivt gjennom pandemien. Det er ingen grunn til å trekke fram noen enkeltgrupper.

– Fullt mulig å finne løsning

Gangsø mener det er fullt mulig å finne en løsning innenfor dagens forhandlingsmodell.

– Medlemmene i KS har ikke gitt noe mandat for forhandlingene ennå. Det skjer først etter påske, men så langt har KS støttet opp om frontfagsmodellen. Vi mener det ikke er noe ved årets lønnsoppgjør som gjør at den bør rokkes ved. Det er fullt mulig å finne løsninger innenfor det økonomiske handlingsrommet som vi har i dette lønnsoppgjøret, sier han.

– I fjor var det bare offentlig sektor som forholdt seg til rammen på 1,7 prosent som ble forhandlet fram, mens privat sektor endte til dels langt over. Er ikke legitimiteten til frontfagsmodellen svekket?

– Vi skal huske at frontfaget er en norm som skal virke over mange år. Det er ikke slik at selv om en gruppe har et høyt resultat ett år, så skal de andre ta den igjen neste år. Hvis vi ser på lønnsoppgjørene de siste fem årene, så ligger jo kommunesektoren fortsatt over privat sektor.

– Påvirket at pandemien

Gangsø understreker at tallene fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), som viser at privat sektor i fjor gikk over rammen på 1,7 prosent, bare er foreløpige. Men han mener at årsaken til at privat sektor i fjor gikk over rammen, kan være pandemien og permitteringer.

– Hvis det har skjedd endringer i én gruppe, for eksempel ved at veldig mange blir permitterte, så endrer gjennomsnittet seg. Det er gjennomgående personer med lavest lønn som er blitt permitterte, slik at gruppen som sitter igjen, drar opp gjennomsnittet, sier han.