Nyheter

Områdedirektør Tor Arne Gangsø i KS understreker at KS ikke er imot at lærere skal få overtidsbetalt for koronaarbeid, slik han mener Utdanningsforbundet gir uttrykk for.
Områdedirektør Tor Arne Gangsø i KS understreker at KS ikke er imot at lærere skal få overtidsbetalt for koronaarbeid, slik han mener Utdanningsforbundet gir uttrykk for.

Gangsø: – Utdanningsforbundet snakker uriktig om KS

Diskusjonen om «koronalønn» raser fortsatt mellom lærerne og KS. Nå oppfordrer KS skoleledere om å gå i dialog med lærerne.

Publisert Sist oppdatert

– Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet hevder at KS går imot at lærere skal godtgjøres for overtidsarbeid. Påstanden fremsettes uten dokumentasjon. Det er fordi den er usann, skriver områdedirektør Tor Arne Gangsø for arbeidsliv i KS i en pressemelding. 

Lærerorganisasjonene og KS har de siste ukene diskutert betaling for merarbeid som lærere har hatt i forbindelse med pandemien. Det siste møtet endte med at KS avviste en egen midlertidig avtale om overtid. Organisasjonen ga i stedet ut en veileder om hvordan de mener kommunene bør løse problemet. 

Men lærerorganisasjonene er ikke fornøyde. 107 lokallagsledere i Utdanningsforbundet har skrevet under på et leserbrev om at «KS må slutte med ansvarsfraskrivelsen» og at KS viser liten respekt for lærerens arbeidssituasjon. 

Ba om forhandlinger

Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag fremmet et krav overfor KS om forhandlinger om en midlertidig særavtale om overtid. Kravet er begrunnet i paragraf 4.3 i Hovedavtalen. Den åpner for at den enkelte arbeidstakerorganisasjon kan forhandle om sentrale forbundsvise særavtaler med KS. 

KS har avvist forhandlinger, men tilbyr å møte arbeidstakerne for en samtale. 

– Manglende vilje

Leder Rita Helgesen i Norsk Lektorlag sier at de nå vurderer hva de skal gjøre. 

– Vi har ikke streikerett på dette, men de signalene som arbeidsgiver sender oss, gjør at stemningen er svært anspent. Det er rett og slett frustrasjon over en arbeidsgiver som ikke anerkjenner merarbeidet vårt på andre måter enn med pene ord, sier hun.

– Guri Melby sendte før helga et brev til kommunene med påminnelse om at hun forventer at kompensasjonen til smitteverntiltak når ut til skoler og barnehager. Er dette betryggende for lærerne?

– Melby har sagt siden i fjor høst at det er en selvfølge at lærerne skal få betalt for merarbeidet. Hun har gjentatt det flere ganger, så jeg tror faktisk ikke kommunene trenger denne påminnelsen. Jeg tror de vet det veldig godt, men det virker som om det er manglende vilje.

– Er det lokalpolitikerne, som bevilger penger til skolene, som har ansvaret her?

– Kommunene og fylkeskommunene har fått midler til å kompensere for merutgifter. Når kommunene ikke bruker midlene til å lønne lærerne som jobber mye mer enn vanlig, så må kommunene bevisst ha valgt å bruke midlene på noe annet. Administrasjonen i kommunene, skolene og i siste instans KS må ta tak i situasjonen. Så lenge alle bare peker på hverandre og ingen gjør noe, så skjer det ikke noe. Da er det viljen det står på. 

– KS bør ta ansvar

Utdanningsforbundet ønsker en midlertidig særavtale om overtid fordi lærerne mener at dagens avtale ikke dekker den ekstraordinære situasjonen som skolene har opplevd det siste året.

– Det er fryktelig stor slitasje der ute. Vi mener at KS burde vært med og tatt sitt ansvar for at ikke ansatte i skolen sliter seg ut, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Han vil ikke kommentere utsagnet fra Gangsø om at Utdanningsforbundet ikke snakker korrekt når forbundet sier at KS går imot at lærere skal godtgjøres for overtidsarbeid.

– Dialog er løsningen

Gangsø er klar på at KS ikke vil forhandle om en midlertidig særavtale om overtidsbetaling, og at lærerne skal ha de samme rettighetene som alle andre arbeidstakere.

– Dette kan løses helt fint hvis man vil. Det er helt unødvendig å lage en nasjonal avtale om hva som skal utløse overtid, sier han til Kommunal Rapport.

Han understreker at KS ikke er rette instans for et krav om overtid.

– Ett av problemene her er at man forsøker å gjøre KS ansvarlig. Men som i alle andre tilfeller når det gjelder overtid, så er overtid et spørsmål mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er kommunen som er arbeidsgiver. Vår rolle er å gi gode råd. Og vårt råd er akkurat det som lærerne ønsker å høre; arbeidsgiver må sørge for at arbeidsbelastningen er håndterbar. Hvis det ikke er mulig, må arbeidsgiver betale overtid. Lærere skal ha de samme rettighetene som alle andre.

– Lærerne sier at dagens arbeidstidsavtale ikke dekker den ekstraordinære situasjonen som de er i. Stemmer ikke det?

– Vi ser i et masseprodusert brev til lokalaviser at Utdanningsforbundet beskylder KS for å ikke bidra til at lærerne får overtidskompensasjon. Men dette er direkte feil. Overtid er et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og arbeidsgiver er kommunen, ikke KS. Som i alle andre tilfeller i norsk arbeidsliv, så må ansatte og arbeidsgivere gå i dialog og finne ut hvordan de skal løse oppdraget når tiden blir for knapp. 

KS-direktøren sier at arbeidsmiljøloven gir alle arbeidsgivere et ansvar for å sørge for at arbeidsbelastningen for de ansatte er håndterlig.

– Jeg oppfordrer skoleledere til å ta initiativ og sørge for at arbeidsbelastningen for lærerne blir håndterlig. Er ikke det mulig å redusere belastningen, er det rimelig at læreren får betalt for overtid. Jeg vil også sterkt oppfordre lærerne til å ta initiativ overfor sin leder dersom arbeidsbelastningen er for stor. Man kan bare finne gode løsninger gjennom en god dialog, sier han.

– Har ikke kommunene tatt ansvar for å følge arbeidsmiljøloven for lærerne siden lærerne ber KS om en midlertidig særavtale?

– Vi har fått informasjon om at veldig mange ledere har tatt ansvaret på største alvor. Uansett kan man bare finne gode løsninger gjennom en god samtale mellom ledere og ansatte. Jeg vil oppfordre arbeidsgiver, altså skoleledere, til å ta initiativ dersom det ikke har skjedd. De bør diskutere hvordan de kan løse arbeidsbelastningen som lærerne opplever at de har.

Powered by Labrador CMS