Nyheter

Fastleger med leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen i spissen vil fjerne muligheten som kommuner har til å pålegge fastleger å jobbe på legevakter.
Fastleger med leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen i spissen vil fjerne muligheten som kommuner har til å pålegge fastleger å jobbe på legevakter.

Legeforeningen: – Vi utelukker ikke streik

Kommunelegeavtalen blir en del av hovedtariffoppgjøret etter at forhandlingene mellom KS og Den norske legeforening nylig brøt sammen.SæravtalenARBEID PÅ LEGEVAKT

Publisert Sist oppdatert

– Vi kan ikke akseptere å videreføre et så omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven. Dagens unntak innebærer at det ikke er noen grense for hvor mange vakter kommuner kan pålegge fastleger å ta på legevakten, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen til Kommunal Rapport.

Klev er også visepresident i Legeforeningen.

KS og Legeforeningen startet forhandlinger om særavtalen for kommunehelsetjenesten i januar i fjor. 4. april ble det brudd.

Særavtalen

  • Særavtalen (SFS 2305) regulerer vilkår for leger og turnusleger/LIS1 i kommunehelsetjenesten (bortsett fra Oslo kommune), inkludert fastleger og samfunnsmedisinere. 
  • SFS 2305 har blant annet bestemmelser om legevakt.

Forhandlinger fra 15. april

Særavtalen SFS 2305 blir derfor en del av årets hovedtariffoppgjør som starter 15. april. Akademikerne forhandler på vegne av Legeforeningen. 

– Vi kan ikke gå med på en avtale der det ikke er noen begrensninger i unntaket fra arbeidsmiljøloven. Endringer kan skje skrittvis, men vi kan ikke utsette tiltak i ytterligere to år. Skal vi klare å beholde dagens fastleger og rekruttere tilstrekkelig antall nye, må vi få på plass et bedre arbeidstidsvern, sier Klev.

Streiket i 2020

Legeforeningen streiket i 2020 for en reduksjon i arbeidstid på legevakter. Kravet var at fastleger ikke kunne pålegges total ukentlig arbeidstid på mer enn 47 timer i uka i snitt, regnet ut over en periode på fire uker. Streiken ble avsluttet etter 16 dager med tvungen lønnsnemnd. 

Rikslønnsnemnda konkluderte med at særavtalen skulle videreføres. Flertallet mente at risikoen for manglende legedekning ville bli for stor hvis man avviklet ordningen med legevakt uten at det samtidig ble sikret at det er nok leger tilgjengelig. KS estimerte at behovet for nye leger ville være mellom 300 og 425 leger på landsbasis hvis man avviklet legevaktordningen. 

Klev utelukker ikke en ny streik.

– Vi forventer fortsatt konstruktive prosesser. Vi har et veldig godt datagrunnlag og mener det er mulig å få til konkrete tiltak. Alternativt risikerer vi streik, sier han.

KS: – Vi må se på samlet arbeidstid

Arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS sier i en pressemelding at Legeforeningen og KS har en felles ambisjon om at fastleger i kommunene skal sikres et bedre arbeidstidsvern.

– Samtidig må kommunene kunne tilby legevakt til alle innbyggerne. KS har hele tiden ment at de krevende spørsmålene om arbeidstid på legevakt må løses gjennom å se på fastlegenes samlede arbeidstid. Dette er et perspektiv vi tar med oss i de kommende forhandlingene, skriver Gangsø.

Lønnsoppgjøret i 2024 er et hovedtariffoppgjør, hvor det skal forhandles om ny toårig hovedtariffavtale. Det betyr at det skal forhandles både om lønn og arbeidsvilkår i hovedtariffavtalen.

ARBEID PÅ LEGEVAKT

  • Andelen fastleger som jobber legevakt økte fra 50 prosent i 2010 til i underkant av 60 prosent i 2021.
  •  I samme periode var det vært en økning i antall dager både med fastlegearbeid og legevaktarbeid. Fastlegearbeidet økte med 24 dager, til i snitt 237 dager i året.
  • Legevaktarbeid økte med tre dager, til i snitt 31 dager i året. 
  • Av fastlegene som inngår i legevaktordningen, er det stor variasjon i antall dager de jobber legevakt, hvor fastleger i distriktskommuner har et større antall dager med legevaktarbeid enn fastleger i folkerike kommuner i sentrale strøk. 

Kilde: Gjennomgang av allmennlegetjenesten

Powered by Labrador CMS