Nyheter

Mye tyder på at avstanden mellom forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS og forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune fortsatt er stor.
Mye tyder på at avstanden mellom forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS og forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune fortsatt er stor.

Lønnsforhandlingene: Unio reagerer på «utblåsing» fra KS

Unio kommune kaster ut enkle og sterke påstander om lærernes lønnsnivå og lønnsutvikling som ikke kan stå uimotsagt, mener KS. Uvanlig «utblåsing», svarer Unio.Gangsøs fem punkter:

Publisert Sist oppdatert

Fristen for årets lønnsforhandlinger mellom KS og de fire forhandlingssammenslutningene Unio kommune, LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune går ut ved midnatt fredag.

Blir ikke partene enige, går saken til mekling.

Nå reagerer KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø på retorikk som brukes av Unio kommune i oppkjøringen til forhandlingsinnspurten. Han mener forhandlingsleder Steffen Handal bruker sterke ord og tøffe påstander om lærernes lønnsnivå og lønnsutvikling.

«Ekstrem streikevilje»

Ifølge Gangsø er realiteten at lærere er blant de best betalte av de store gruppene i kommunal sektor.

– Vi skjønner selvsagt at i en forhandlingssituasjon er det fristende å kaste ut enkle og sterke påstander, vel vitende om at det kreves et ganske stort detaljnivå og mange kompliserte forklaringer å gå i rette med dem. Når det allerede i utgangspunktet viftes med streikevåpen i en så alvorlig situasjon som Norge, og ikke minst skolen, befinner seg i, kan vi imidlertid ikke la påstandene bli stående, sier Gangsø til egen nettside.

Han lister opp fem punkter som han mener viser at Unio tar feil (se faktaboks nederst i artikkelen).

Gangsø er også kritisk til at Handal allerede ved oppstarten av lønnsforhandlingene, uttalte at det er «ekstrem streikevilje» blant lærere.

Samtidig understreker KS’ forhandlingsleder at KS ikke forhandler med «lærerne» på den ene siden og «øvrige ansatte» på den andre, men med fire forhandlingssammenslutninger som til sammen representerer 40 arbeidstakerorganisasjoner. Alle de fire organiserer undervisningspersonale.

– Også i tariffoppgjør må KS ta ansvar for hele laget, og for hele bredden av kommunale og fylkeskommunale tjenester. Det kommer vi til å gjøre også i årets oppgjør, sier Gangsø.

– Unyansert og lite konstruktivt

Handal synes lite om uttalelsene fra KS’ forhandlingsleder.

– Det er uvanlig at det kommer «en utblåsning» av denne typen når vi sitter i forhandlinger. Her er det mye unyansert og etter min vurdering, lite konstruktivt. Det mest interessante er vel det som ikke står her. Dette vitner dessverre om en arbeidsgiver som ikke ser sitt ansvar for verdsetting og rekruttering av høyskoleutdannede, skriver Handal i en e-post.

Han sitter i forhandlinger og har derfor ikke anledning til å snakke med Kommunal Rapport.

Handal mener hvilke grupper som tjener godt eller dårlig, kommer helt an på hvem man sammenligner – og hva man sammenligner.

– Er det lønnsnivå eller lønnsutvikling? Kommunal toppledelse og etterspurte akademikeryrker med lokal lønnsdannelse, ligger vesentlig høyere enn både lærere og sykepleiere. Både i nivå og vekst. Sammenligner du lærergruppen med øvrige tilsatte i kommunesektoren, så er nivået høyere. Det skulle bare mangle. Lærerne er langtidsutdannede, og derfor har de høyere lønn, skriver Handal.

Ifølge Handal har lønnsutviklingen sammenlignet med andre i kommunesektoren, vært vesentlig svakere i de årene KS har hatt forhandlingsansvaret.

– Den var dårligst i årene 2005–2010, mindre dårlig i 2010–2015, dårligere enn foregående i 2015–2020. Og meget dårlig i fjor, som er mest relevant foran årets oppgjør. Dette viser offisiell statistikk levert av KS for hele kommunesektoren til TBU (Teknisk beregningsutvalg). Dette er også godt dokumentert i det utvalgsarbeidet KS og Unio i fellesskap har gjennomført. Sist oppdatert i mars i år. Det bekymrer meg at KS nå prøver å bortforklare dette.

Opptatt av rekruttering

Enda mer bekymringsfullt, mener Handal, er det at KS ikke ser ut til å ta rekrutteringsproblemene på alvor.

– Dette gjelder både lærere og sykepleiere. Søkning til lærerutdanningen stuper, 15 prosent av årsverkene i grunnskolen og 20 prosent i videregående er utført av personer uten lærerutdanning. Dette nevner ikke KS. Det er blant annet derfor våre grupper må prioriteres. Vi må komme i gang med et lønnsløft som kan bidra til å løse disse utfordringene.

– Hvor stor fare for streik er det etter Unios mening?

– Vi går alltid inn i forhandlinger med mål om å finne en løsning. Det gjør vi i år også. Men frustrasjonen, oppgittheten over ikke å bli verdsatt, og kampvilje en stor. Jeg har ikke sett den så stor på lenge, svarer Handal.

Gangsøs fem punkter:

1. Det er ikke slik at alle grupper i kommunesektoren fikk et tillegg på 1,7 prosent i fjor. Dette er tallet for kommunesektoren totalt sett. Lønnsveksten i gruppe 2 i Hovedtariffavtalen – arbeidstakere med U/H-utdanning, altså de Unio forhandler på vegne av, ble samlet på 2,0 prosent. Lønnsveksten for denne gruppen ble altså 0,3 prosentpoeng høyere enn rammen fra frontfaget, og bare 0,2 prosentpoeng lavere enn lønnsveksten i NHO-området.

2. De siste fem årene samlet – inkludert 2020 – har ansatte i KS-området hatt en gjennomsnittlig lønnsøkning på 13,7 prosent, mot 12,8 prosent for ansatte i NHO-bedrifter i industrien. For gruppe 2 (se over) har økningen vært på 14,2 prosent – 1,4 prosentpoeng mer enn ansatte i NHO-bedrifter i privat industri.

3. Av dem som omfattes av sentrale forhandlinger i kommunesektoren, er lærere blant de høyest lønte. Om vi rangerer de største stillingskodene i kommunesektoren etter garantilønn, finner vi lærere på første, tredje og femte plass. Ser vi på gruppene med sentrale forhandlinger, ligger lærere på første, andre og fjerde plass, mens sykepleiere ligger som nummer tre.

4. Forskjellen i lønnsvekst mellom lærere og øvrige ansatte de siste ti årene er svært liten.

5. Det finnes ikke reelt grunnlag for å hevde at lønnsnivå og lønnsutvikling er årsak til at antall studenter som hadde lærerutdanning som førstevalg har gått ned fra i fjor. Ny grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå gjør at nyutdannede grunnskolelærere blir lektorer. Den laveste begynnerlønna for nyutdannede lektorer med 5 års utdanning er nå – før lønnsoppgjøret – på kr 516 400. Dette er et garantert lønnsnivå som svært mange andre nyutdannede med mastergrad i offentlig sektor må se langt etter. For øvrig har de fleste lektorer høyere lønn enn garantilønn.

Powered by Labrador CMS