Nyheter

– Det et på tide at arbeidsgiversiden tar innover seg at vi har store utfordringer med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied.
– Det et på tide at arbeidsgiversiden tar innover seg at vi har store utfordringer med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Strid mellom offentlig og privat sektor kan prege lønnsoppgjøret

Konfliktlinjer mellom offentlig og privat sektor kan bli tydelig i årets lønnsoppgjør. Arbeidsgiverne maner til samhold og relasjonsbygging. Fakta om lønnsoppgjøretFakta om fontfagsmodellen

Publisert Sist oppdatert

– Det er trist hvis dette lønnsoppgjøret skal bidra til å sette privat og offentlig sektor opp mot hverandre, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Torsdag talte hun på et pressetreff i regi av NHO, hvor flere på arbeidsgiversiden manet til samhold og vern om den såkalte frontfagsmodellen.

– Jeg ser at noen mener at i år er det offentlig sektors tur. Til det er det å si at det stort sett har vært offentlig sektors tur hvert eneste år, sa Bratten.

Hun trakk fram lønnsstatistikk fra perioden 2014–2021.

– Tallene viser at offentlig sektor har hatt en bedre lønnsutvikling enn frontfaget. Så hvor man har det fra at offentlig sektor har sakket akterut, det vet ikke jeg, sa Bratten.

Unio: – Store utfordringer

Unio-leder Ragnhild Lied, som representerer en rekke ansatte i offentlig sektor, er ikke overbevist.

– Det et på tide at arbeidsgiversiden tar innover seg at vi har store utfordringer med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor. Vi har stor sykepleiermangel, spesielt i kommunene, og nesten hvert femte årsverk i skolen utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, sier Lied til NTB.

Forskningskoordinator Kristine Nergaard i Fafo, som også talte på torsdagens møte, tror misnøye fra offentlig sektor kommer til å prege forhandlingene i år.

– Man ønsker høyere rammer i offentlig sektor og argumenterer for det. Det er nok veldig kontroversielt, ikke bare blant arbeidsgiverne, men også for fagforbundene i privat sektor som vil være minst like skeptiske som det enkelte på arbeidsgiversiden er, sier Nergaard.

– Vil løsrive seg

Direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom i NHO sa i sitt innlegg at hun opplever at situasjonen er annerledes i år enn tidligere år.

– Vi registrerer at enkelte grupper tar til orde for å løsrive seg fra frontfagsmodellen. At det egentlig argumenteres for høyere lønnsvekst for enkelte grupper. Frontfagsmodellen får kritikk først og fremst fra organisasjoner med mange medlemmer i offentlig sektor, sa Melsom.

Den såkalte frontfagsmodellen er sentral i de norske lønnsoppgjørene. Den går ut på at man først forhandler om lønnen til de ansatte i den konkurranseutsatte industrien, og at de andre sektorene senere bruker dette nivået som norm.

– Skal være en norm, ikke et tak

Unio-leder Ragnhild Lied viser til at lønnsveksten i fjor ble høyere i privat sektor enn i offentlig sektor.

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene sier hun.

Lied mener at det kun er offentlig sektor som har holdt seg til den økonomiske rammen som ble bestemt av «frontfagskameratene» LO og NHO i 2021.

– Det er fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak, sier Lied.

– Som et langvarig ekteskap

Direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, trakk også fram tall som viste at ansatte i kommunesektoren har hatt en lønnsvekst på linje med industrien i perioden fra 2016–2021.

– Det blir veldig ofte fokus på hva skjedde i fjor, eller hva skjedde i år. Men vi er nødt til å håndtere dette over tid, sa han.

Han advarte mot å skape motsetninger mellom privat og offentlig sektor og sammenlignet forholdet med et langvarig ekteskap hvor man må jobbe med relasjonen over tid, og ikke ta den for gitt.

– Kommuneøkonomien er ikke en løsrevet egen økonomi, som svever for seg selv. Snarere så er man svært avhengig av den verdiskapningen som skjer i konkurranseutsatt virksomhet.

Fakta om lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør, noe som betyr at det både forhandles om lønn og andre rettigheter. Her er de viktigste datoene i oppgjøret:

  • 18. februar: Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sin foreløpige rapport om prognosene for norsk økonomi. TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før oppgjøret starter.
  • 22. februar: LOs representantskapsmøte. Vedtok kravene i årets lønnsoppgjør.
  • 3. mars: NHOs representantskapsmøte. Vedtar sine posisjoner foran årets oppgjør.
  • 9. mars: Frontfagsoppgjøret starter med kravoverlevering fra Fellesforbundet til Norsk Industri.
  • 16. mars: Forhandlingsfrist for frontfaget.
  • 5. april: Oppstart oppgjøret i Spekter-området.
  • 6. april: Forhandlingsstart KS.
  • 20. april: Forhandlingsstart Oslo kommune.
  • 30. april: Forhandlingsfrist stat, KS og Oslo kommune.

Fakta om fontfagsmodellen

  • Er utformet for å beskytte konkurranseutsatt og arbeidsintensiv industri i Norge.
  • Skal sikre at lønningene i Norge ikke over tid blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet, slik at konkurranseevnen svekkes.
  •  I oppgjørene forhandler partene i konkurranseutsatt industri først som såkalte frontfag.
  • Oppgjøret i industrien skal over tid være retningsgivende for alle andre lønnsoppgjør i Norge.
  • Det er Norsk Industri (NHO) som forhandler med Fellesforbundet (LO) og Parat (YS) i frontfaget.
  • Modellen ble lansert i 1966 av et utvalg ledet av daværende SSB-direktør Odd Aukrust.
  • Utvalget lanserte doktrinen om at norsk økonomi er avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.
  • Danmark og Sverige har tilsvarende modeller for lønnsdannelse hvor industrien leder an.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS