Strid mellom offentlig og privat sektor kan prege lønnsoppgjøret

– Det er trist hvis dette lønnsoppgjøret skal bidra til å sette privat og offentlig sektor opp mot hverandre, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Torsdag talte hun på et pressetreff i regi av NHO, hvor flere på arbeidsgiversiden manet til samhold og vern om den såkalte frontfagsmodellen.

– Jeg ser at noen mener at i år er det offentlig sektors tur. Til det er det å si at det stort sett har vært offentlig sektors tur hvert eneste år, sa Bratten.

Hun trakk fram lønnsstatistikk fra perioden 2014–2021.

– Tallene viser at offentlig sektor har hatt en bedre lønnsutvikling enn frontfaget. Så hvor man har det fra at offentlig sektor har sakket akterut, det vet ikke jeg, sa Bratten.

• Les også: Fagforbundet: – Lønnsoppgjør handler ikke om hvem som fortjener hva
  

Unio: – Store utfordringer

Unio-leder Ragnhild Lied, som representerer en rekke ansatte i offentlig sektor, er ikke overbevist.

– Det et på tide at arbeidsgiversiden tar innover seg at vi har store utfordringer med å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft i offentlig sektor. Vi har stor sykepleiermangel, spesielt i kommunene, og nesten hvert femte årsverk i skolen utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, sier Lied til NTB.

Forskningskoordinator Kristine Nergaard i Fafo, som også talte på torsdagens møte, tror misnøye fra offentlig sektor kommer til å prege forhandlingene i år.

– Man ønsker høyere rammer i offentlig sektor og argumenterer for det. Det er nok veldig kontroversielt, ikke bare blant arbeidsgiverne, men også for fagforbundene i privat sektor som vil være minst like skeptiske som det enkelte på arbeidsgiversiden er, sier Nergaard.

• Les også: Unio om lønnsoppgjøret: – Betydelig uro i skolen hvis ikke noe kommer
  

– Vil løsrive seg

Direktør for arbeidsliv og tariff Nina Melsom i NHO sa i sitt innlegg at hun opplever at situasjonen er annerledes i år enn tidligere år.

– Vi registrerer at enkelte grupper tar til orde for å løsrive seg fra frontfagsmodellen. At det egentlig argumenteres for høyere lønnsvekst for enkelte grupper. Frontfagsmodellen får kritikk først og fremst fra organisasjoner med mange medlemmer i offentlig sektor, sa Melsom.

Den såkalte frontfagsmodellen er sentral i de norske lønnsoppgjørene. Den går ut på at man først forhandler om lønnen til de ansatte i den konkurranseutsatte industrien, og at de andre sektorene senere bruker dette nivået som norm.

• Les også: KS forbereder seg på et knalltøft lønnsoppgjør
  

– Skal være en norm, ikke et tak

Unio-leder Ragnhild Lied viser til at lønnsveksten i fjor ble høyere i privat sektor enn i offentlig sektor.

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene sier hun.

Lied mener at det kun er offentlig sektor som har holdt seg til den økonomiske rammen som ble bestemt av «frontfagskameratene» LO og NHO i 2021.

– Det er fullt mulig å få til en høyere ramme for offentlig sektor godt innenfor det som er frontfagsmodellen. Frontfagsrammen skal være en norm, ikke et gulv eller tak, sier Lied.

– Som et langvarig ekteskap

Direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, trakk også fram tall som viste at ansatte i kommunesektoren har hatt en lønnsvekst på linje med industrien i perioden fra 2016–2021.

– Det blir veldig ofte fokus på hva skjedde i fjor, eller hva skjedde i år. Men vi er nødt til å håndtere dette over tid, sa han.

Han advarte mot å skape motsetninger mellom privat og offentlig sektor og sammenlignet forholdet med et langvarig ekteskap hvor man må jobbe med relasjonen over tid, og ikke ta den for gitt.

– Kommuneøkonomien er ikke en løsrevet egen økonomi, som svever for seg selv. Snarere så er man svært avhengig av den verdiskapningen som skjer i konkurranseutsatt virksomhet.

(©NTB)