Befolkningsframskrivinger fra SSB er ingen fasit

Den siste tiden har SSBs befolkningsframskrivinger for kommunene vært mye omtalt, spesielt knyttet til debatten om skolenedleggelser, sviktende kommuneøkonomi og sentralisering. 

Både politikere og media bruker framskrivingene til å belyse utfordringene enkelte kommuner står overfor, og resultatene har blitt tolket som en dødsdom, eller i det minste at kommunen går en dyster framtid i møte. 

Framskrivingene er et nyttig utgangspunkt for å diskutere kommunenes utvikling og bærekraft, men det er da viktig å forstå hva de innebærer og hvilke begrensninger de har.

Befolkningsframskrivinger er ikke det samme som prognoser. Mer riktig er det å tenke på framskrivingene som en "hva-hvis"-analyse der man undersøker konsekvensene av at befolkningstrendene fortsetter hovedsakelig som i dag. 

Vi beregner kommunenes dødelighet, fruktbarhet og flyttemønster basert på befolkningsdata fra de siste årene for å lage forutsetninger for hvordan demografiske trender utvikler seg over tid. Ved å kombinere dette med de nyeste folketallene kan vi lage en framskriving av befolkningsutviklingen i kommunene.

Mange demografiske prosesser er forutsigbare. For eksempel vet vi at unge voksne flytter relativt hyppig, mens eldre oftest blir hvor de er, at kvinner tidlig i 30-årene har en stor sannsynlighet for å få barn, og at de fleste overlever og vil være ett år eldre neste år. 

Det kan høres trivielt ut, men når disse prosessene pågår samtidig over tid i 357 norske kommuner med unik kjønns- og alderssammensetning det blir fort komplisert. 

Ved å bruke statistiske befolkningsmodeller kan vi avdekke systematiske utviklingstrekk i befolkningsutviklingen. For eksempel at befolkningsvekst, sentralisering og aldring, særlig i distriktene, er pågående trender som trolig vil fortsette i framtiden.

Likevel er befolkningsutviklingen usikker, og noen deler er mer usikre enn andre. Migrasjonsstrømmer fra utlandet kan endre seg brått som følge av geopolitiske spenninger eller politiske beslutninger langt utenfor Norges grenser. Krigen i Ukraina og innlemmelse av nye medlemsland i EU er eksempler på dette. 

Den kraftige og langvarige nedgangen i fruktbarhet, både i Norge og de fleste andre vestlige land, har også vært vanskelig å forutse. Framtiden er usikker, og det vil derfor alltid være usikkerhet knyttet til våre forutsetninger og resultater.

Befolkningsframskrivingene er et nyttig verktøy for politikkutforming og planlegging. De gir oss et bilde av hva som vil skje dersom demografiske trender og dagens politikk fortsetter som før.

Det betyr ikke at kommunenes befolkningsutvikling er forutbestemt, eller at lokale satsninger og tiltak er dømt til å mislykkes. Det betyr selvsagt heller ikke at slike tiltak vil lykkes.