Blir 2025 året da norske kommuner blir nysgjerrige på EØS-avtalen?

Den 11. april 2024. For kommunalt ansatte flest var nok ikke dette en spesiell merkedag. Kommunestyrene hadde bare så vidt kommet i gang igjen etter påskeferien. Men for oss som jobber med Europa-politikk, var dette en god dag. Et viktig dokument ble plassert i hendene på utenriksminister Espen Barth Eide.

Eldring-utvalget, EØS-utredningen eller NOU 2024:7, om du vil – kjært barn har mange navn. Dette er utredningen som skulle gi regjeringen oppdatert kunnskap om verdien av EØS-avtalen. Konklusjonen var klar: I 30 år har EØS-avtalen har vært viktig for Norges velstandsutvikling. Den har knyttet oss tett opp mot EU, og er en viktig døråpner for nye samarbeid med EU.

Samtidig gjentas budskapet fra forrige Europa-utredning: EØS-avtalen gir oss et «overskudd i nytte», men også et «underskudd i demokrati».

Veldig kort og forenklet er situasjonen slik: EØS-avtalen er en slags handelsavtale som gir Norge tilgang til hele det europeiske markedet. Det skjer på like vilkår som EUs medlemsland, selv om vi ikke er medlemmer. Dette gir Norge AS store økonomiske gevinster for både eksport og import. EØS-utredningen anslås at dette tilsvarer omtrent 10 prosent av vårt brutto nasjonal produkt, årlig.

MEN … for å få lov til å være på dette markedet må vi ha like regler som EU. Ettersom vi ikke er medlem i EU, er vi jo heller ikke med på å lage spillereglene. Vi må bare følge reglene som de store gutta i skolegården setter. Dette er en stri kamel å svelge mothårs.

Utrolig nok er det lite snakk om denne kamelen. Dette fordi vi som regel har de samme interessene som EU, og fordi vi tjener så gode penger på kamel-spiser-avtalen. Det gjør den både søtere og lettere å svelge.

EØS-utredningen satte et flomlys på kamelen i rommet. Vi kan til en viss grad påvirke EU før beslutningene tas, men vi må komme tidligere inn, og vi må ha mer kunnskap om hva som skjer.

Norske kommuner er viktige forvaltere av EØS-avtalen og alt regelverket som følger av denne. Kommunesektoren må med på laget, mener KS.

I KS’ høringssvar til EØS-utredningen understrekes det at norsk forvaltning trenger et gjennomgripende kompetanseløft om EU og EØS. Og at nasjonale myndigheter må koble på kommunal sektor tidligere i EU-prosessene.

Utenriksdepartementet har grepet fatt i KS’ høringssvar og tar det på alvor. Derfor har KS og Utenriksdepartementet nå blitt enige om å styrke samarbeidet om EU og EØS.

Det flunkende nye året vil preges av krig, opprustning, klima- og naturkrise, ekstremvær, fremvekst av autoritære makter, Trump 2.0, Vesten mot røkla, for å nevne noe. Det politiske uværet gjør at EU trekker sammen. Samarbeid blir bredere og dypere. Mye av EUs nye regelverk får direkte konsekvenser for norske kommuner.

Her må vi være i forkant og forstå hvordan vi blir påvirket. Kanskje blir 2025 året da flere i kommunesektoren blir nysgjerrige på hva som skjer i EU og hvordan det påvirker oss? Det skal i hvert fall vi i KS gjøre vårt for å få til.