Bypakke på steroider

Jo, du får en bompengeregning på 93 milliarder kroner, som skal brukes til å finansiere offentlige kjerneoppgaver.

Da var vi der igjen. Politikerne har store ambisjoner og nye prosjekter som hovedsakelig skal finansieres av bilistene og staten. Nå skal bommene stå lenger, og satsene skal opp.

Det er noe lettere absurd å se veidirektøren gratulere den politiske ledelsen i Oslo og Akershus med å ha blitt enige om å dra inn 93 milliarder kroner fra bilistene de neste 20 årene – bare i og rundt hovedstaden. Pengene går i all hovedsak til en av Oslo og Akershus sine kjerneoppgaver, som er kollektivtrafikk og gange.

Fra før utgjør bompengene i Oslo-regionen nesten en tredjedel av den samlede bompengebelastningen i Norge. Den nylig reforhandlede Oslopakke 3 med ytterligere økninger i bomsatsene vil forsterke forskjellene mellom folk og vanskeliggjøre folks daglige mobilitet ytterligere.

Mens bompengene utenfor byområdene i all hovedsak går til vei, er det i bomringene motsatt. Ifølge Fjellinjen går 98 prosent av bompengene i Oslo til gang- og sykkelveier og kollektivtiltak i hovedstadsregionen.

Bomringene begrunnes i tillegg med motstridende mål – de skal få ned trafikken, samtidig som de skal skaffe inntekter til å finansiere byvekstavtalene. Dess mer man lykkes med å få ned trafikken, dess færre blir det igjen til å ta regningen.

Ifølge det gjeldende handlingsprogrammet for byvekstsamarbeidet og Oslopakke 3 skal Oslo og Akershus betale godt under 10 prosent av utgiftene. Bilistene skal betale over 50 prosent av utgiftene.

På tross av at målet er nedgang i trafikken i og rundt byene, står det ikke ett ord om innfartsparkering, matebusser, stimulering til samkjøring eller andre løsninger som gjør det enklere for trafikantene å finne nye bedre alternativer til bilen.

De budsjetterer heller ikke med at trafikken skal gå ned. Nullvekstmålet framstår ikke som noe annet enn et politisk skinnargument for stadig å øke bompengene i og rundt de store byene.

Ifølge Ruters årsrapport står billettinntekter for under halvparten av kollektivselskapets totale inntekter, og subsidieres med store beløp av bilistene for å få driften til å gå rundt.

Storbyområdenes prosjekter under byvekstavtalene er kostbare for alle unntatt kommunene og fylkeskommunene selv, og begrunnes med et mål ingen tror på. Det er urettferdig, usosialt og kostnadsdrivende.