Ifølge NHO-tallene har renholdskostnadene i nesten alle kommunene økt med 60 prosent på tre år, skriver Einar Kåre Johnsen, og spør om dette er riktig. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Er NHO-analysene riktige?

Debatt. NHOs mener det er mulig å spare millioner på konkurranseutsetting av renhold i kommunene. Men er tallgrunnlaget riktig?
15.4 2016 08:48

NHO-service utga 3. mars i år en mulighetsstudie, hvor de blant annet konkluderte med at kommunene kan spare 5 milliarder på konkurranseutsetting av renhold og drift av formålsbygg.

Er det ingen kommuner som har effektivisert og redusert kostnader?

Mulighetsstudien bygger på en tidligere NHO-analyse, Sammen for velferd, som kom ut i 2013. Undertegnede, som arbeider med person- og organisasjonsutvikling, omstilling, stressmestring m.m., særlig rettet mot kommunale serviceorganisasjoner, har sett nærmere på tallene for renhold i NHO-analysene.

Det har vært særlig interessant å sammenlikne tallene fra 2013 med 2016.

I  2013-analysen oppgis NHO-bedriftenes prisnivå til 170 kroner per kvadratmeter renholdsareal per år. Av Mulighetsstudien 2016 går det fram at prisene har økt til 275 kroner.

Tallene er ifølge rapporten basert på «prisnivået hos private leverandører slik det framgår fra anbudsprosesser». Ut fra dette må man anta at det dreier seg om faktiske tall. Det betyr at prisen i de private bedriftene har økt med over 60 prosent i løpet av disse tre årene. Dette må sies å være en formidabel prisøkning.

Ifølge NHOs beregninger har det også i kommunene funnet sted en formidabel kostnadsøkning i løpet av tre år (2011–14). De har beregnet en økning på 60 prosent i kommuner med over ca. 70.000 m² (tilsvarer ca. 75 prosent av det totale renholdsarealet på landsbasis) og 30 prosent økning i kommuner med under 70.000 m² (noen få unntak).

Ifølge Mulighetsstudien har alle de 200 største kommunene en enhetspris på 360 kroner per m² renholdsareal per år.

Riktige tall?

Er så disse kostnadsberegningene riktige? Det er et særdeles interessant spørsmål, fordi de danner grunnlaget for konklusjonen om at det er millioner for hver kommunene å spare på konkurranseutsetting og milliardbeløp på landsbasis.

Jeg har sett nærmere på tallene for Akershus fylke. Ifølge NHO-tallene har renholdskostnadene i nesten alle kommunene økt med 60 prosent. Det innebærer en økning på 343 millioner kroner.

Beregnet innsparingspotensial ved konkurranseutsetting: 216 millioner (23 prosent).

Den samme økningen til 360 kroner per m² per år har også skjedd i alle andre kommuner.

Så jeg stiller meg spørsmålet: Er dette mulig? Og: Er det ingen kommuner som har effektivisert og redusert kostnader?

La meg komme med tre eksempler hvor tallene ikke er i overensstemmelse med virkeligheten: Klepp, Enebakk og Vågsøy kommuner. Disse lar sine medarbeidere tilegne seg utviklingskompetanse (mestrings-, endringskompetanse m.m.) og omstiller seg kontinuerlig. Kostnadsgevinstene som følge av dette er ikke å finne i NHO-analysene.

Ifølge NHOs beregninger er Klepps kvadratmeterpris som alle andres, 360 kroner.

Med utgangspunkt i NHOs pris på 275 kroner, skal innsparingspotensialet være 4,7 millioner ved konkurranseutsetting. De faktiske forhold er at kostnadene er 252 kroner per m² (2015).

Istedenfor å være 4,7 millioner dyrere, så er de altså over 325.000 kroner billigere enn de private (2015).

I Vågsøy kommune anslår NHO at det er 3 millioner å spare. Det faktiske forhold er at kommunen ligger 1,4 millioner under NHO-prisen (2015).

Enebakk kommune skulle være 3,3 millioner kroner dyrere, men er ca. 200.000 kroner billigere (2015).

Hvorfor blir ikke gevinstene av effektiviseringstiltak registrert i analysene? Og: Hvorfor har alle kommuner lik kvadratmeterpris?

Er konkurranseutsetting  det riktige svaret?

Vårt samfunn står overfor store utfordringer i tiden framover. Produktivitetskommisjonens rapport, som nylig kom ut, understreker dette. Kommisjonen peker på viktigheten av kompetanse, omstilling og fleksibilitet. Videre påpeker kommisjonen at konkurranse er en viktig drivkraft for økt produktivitet.

Men – konkurranse er ikke nødvendigvis konkurranseutsetting. Fleksibilitet, drivkraft for utvikling og effektivisering kan skapes ved å øke konkurransebevisstheten i stedet for å sette ut på anbud. Det kan gjøres gjennom blant annet tilførsel av breddekunnskap, skape større helhetlig forståelse, øke endrings- og mestringskapasiteten m.m.  Det er ikke minst renholdsorganisasjonene i de tre ovennevnte kommunene eksempler på.

Rammebetingelsene er i rask og kraftig endring. Presset mot kommunale tjenester vil tilta. Utvikling og samhandling er etter min oppfatning et bedre alternativ enn konkurranseutsetting, ikke minst i et samfunnsmessig perspektiv.

Den kommunale renholdsorganisasjonen er en stor potensiell ressurs for kommunene og samfunnet. Renholderne er inne i hvert eneste bygg, mer eller mindre daglig hele året, og er i et samspill med alle andre yrkesgrupper. Dette kan benyttes kreativt til å løse utfordringer og oppgaver.

Samhandling mellom driftsoperatører og renholdere er et område hvor det er store gevinster å hente. En utviklingstrend med konkurranseutsetting av disse to gruppene i tiden framover vil etter min oppfatning være en sløsing med store samfunnsressurser – en utvikling som kanskje ikke lar seg reversere.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.