Det er bare fire-fem kommuner igjen med sykehjem som drives av private kommersielle selskaper, skriver Noralv Veggeland, og viser til at politikere over hele landet tar nå tilbake velferdstilbud. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Farvel til New Public Management?

Debatt. Lokale politikere er i ferd med å si «good bye» til New Public Management. De har begynt å tvile på at det er lønnsomt og tjenlig å sette ut velferdstjenester til private aktører.
22.4 2016 08:29

Nav vil gjøre mer av jobben selv. I 2014 kjøpte Nav private tjenester for 6,6 milliarder kroner, fra et meget stort antall ulike aktører (konsulenter inkludert) som hjelper Nav i å utføre dets komplekse oppgaver innen arbeidsformidling, pensjon og trygd.

Egenproduksjon av tjenester forsterker det lokale folkestyrets kontroll og prioriteringer.

Det meldes nå fra Nav-direktør Sigrun Vågeng at Nav skal gjøre en større del av jobben selv. Mange av disse tjenesteprodusentene er små, men 599 fikk utbetalt mer enn 1 million kroner fra Nav i 2014. Ti virksomheter fikk mer enn 50 millioner i betaling for oppdrag for Nav. Det viser tall fra Nav, beregnet av Magasinet Velferd.

Nå vil Nav, uavhengig av regjeringen, at Nav i større grad skal stå for arbeidsformidlingen selv, i stedet for å kjøpe tjenester fra ulike private selskaper. På den måten slipper de å bruke anbudsinstituttet.

Dette ses positivt på. Flere ledige vil komme i arbeid raskere, mer effektivt og til en lavere pris hvis Nav får begynne å gjøre mer av jobben selv. De ønsker frihet for å finne de beste løsningene for brukerne, og ikke bare være bundet til å kjøpe tiltaksplasser fra attføringsbedriftene. Nav mener at på sikt vil de spare samfunnet for store kostnader ved en enda nærmere kontakt mellom Nav og arbeidsgivere, og at anbudskostnadene unngås.

Klassekampen skriver 22. mars at de norske og nordiske velferdsgigantene Aleris, Attendo, Espiras og Norlandia tjente 1,5 milliarder kroner på å selge velferdstjenester i Skandinavia. Det betyr at det er god butikk å vinne offentlige anbud innen pleie, omsorg og tilsyn med barn i barnehager eller på arbeidsformidling.

Men det er et usikkert marked de opererer i. For lokale politikere er i ferd med å si «good by» til New Public Management (NPM). De har begynt å tvile på at det er lønnsomt og tjenlig å sette ut slike tjenester til private aktører.

En rapport utarbeidet av Menon Business Economics i 2015, viser at kommunalt eide avfallsselskaper utmerker seg med 30 prosent høyere verdiskaping enn resten av fastlandsindustrien.

Over hele landet tar nå politikerne tilbake velferdstilbud fra private kommersielle selskaper. Det er bare fire-fem kommuner igjen med sykehjem som drives av slike selskaper.

«Det er ren ideologi», hevder NHO Service, og beklager at også høyrestyrte Moss har besluttet at ingen nye kommersielle aktører skal inn i eldreomsorgen. Det er knapt ideologi som styrer dette, men heller rasjonelle overveielser om kvalitet og nettopp kostnader. De har begynt å følge post-NPM sporet.

I motsetning til NPM har det dukket opp en reformpolitikk som motsetter seg NPMs doktriner, omtalt som post-NPM, som markerer at det er en etterfølger og et brudd med disse doktrinene.

Post-NPM er inspirert av nykeynesianske oppskrifter med vektlegging av statlige intervensjoner, og anbefaler en oppskrift basert på et blandingssystem og en moderniseringsreform. For vesteuropeiske land innebærer det et blandingsmønster med mer offentlig egenproduserte tjenester, slik vi ser tendensen til i Norge, konkurranseutsetting av noen tilpassete tjenester, men mindre bruk av anbud i velferdssektorene, mer helhetlig organisering og styring, strengere sentralisert kontroll, mer statlig eierskap og makt tilbake til representative folkevalgte organer.

Til tross for vår norske regjerings fortsatte iver på å fremme NPM-reformer og fragmentering, slik som i aktuelle jernbanesektoren og NSB, så skjer det altså ting i post-NPM retning på andre forvaltningsnivåer – for eksempel i kommunene og i Nav, som vi har sett.

Egenproduksjon av tjenester forsterker det lokale folkestyrets kontroll og prioriteringer. Men det er også en annen grunn som dreier seg om kostnader.

Rapporten «Public procurement in Europe – Cost and effectiveness» er utarbeidet av PwC, Ecorys og London Economics på oppdrag fra EU-kommisjonen i mars 2011. Rapporten viser at anbudskostnadene ved mindre kontrakter og innkjøp, slik som i Kommune-Norge og i Nav, ligger på ca. 20–30 prosent av kontraktens verdi og skaper unødvendig byråkrati. Det ble regnet på dette av den forrige rødgrønne regjering før dens avgang i 2013, og daværende kommunalminister uttalte at «anbudsrunder skaper kostnader og unødvendig byråkrati i Norge for ca. 16 milliarder i året».

Faglig personell ved institusjoner som Nav og sykehusene, ansvarlige for arbeidsledige, uføre, pensjonister, pasienter og omsorgspersoner, har hele tiden vært opprørt over NPM. De krever kvalitetsledelse, og protesterer mot at mye av deres tid nå brukes på byråkratiske oppgaver og administrativ kontroll av private tjenesteytere med kontrakt.

Som Nav uttrykker det: Vi ønsker frihet for å finne de beste løsningene for brukerne, og ikke bare være bundet til å kjøpe tiltakstjenester. Nav mener at med en enda nærmere kontakt mellom Nav og arbeidsgivere, så kan store anbudskostnader unngås.

Nav-kontorene skal få større frihet til å tilpasse tjenestene til brukernes behov. Uten kanskje å vite det, følger de en post-NPM oppskrift.

Men motstanden er der. Hovedorganisasjonen Virke i NHO, som organiserer en lang rekke bedrifter som leverer tjenester for Nav, liker ikke signalene, bemerkes det fra Nav.

– Jeg forstår ikke hvorfor Nav nå ønsker å kaste barnet (NPM) ut med badevannet. Det er jeg bekymret for, sier direktøren for Virkes arbeidslivspolitikk, Inger Lise Blyverket, til Dagsavisen.

Hun frykter at forslaget vil innebære et eksperiment som kan gå ut over både brukerne av Navs tjenester og bedriftene som tilbyr tiltaksplasser – en grunnløs frykt.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.