Den nye beregningsmodellen for renholdskostnader vil inneholde en fordeling på de ulike typene bygg kommunen forvalter, deriblant skoler og barnehager, som rengjøres oftere enn kontorbygg. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

NHO Service-analysene og renholdstall

Debatt. NHO Service gjør i disse dager ferdig en ny beregningsmodell for selvkost på renholdstjenester for kommunene.
29.4 2016 09:36

Einar Kåre Johnsen fra Jobo Personutvikling stiller konkrete spørsmål ved mulighetsstudiene til NHO Service knyttet til renhold i kommunene. Det er gode spørsmål som jeg vil prøve å besvare.

Å vite hva en tjeneste koster å produsere er nyttig uavhengig av om man vurderer å konkurranseutsette eller ikke.

Johnsen peker på en formidabel prisøkning fra forrige versjon (2013) av analysene, og stusser over at alle kommuner har samme pris for renhold per kvadratmeter. La oss se på detaljene.

Kostnadsdifferansen på renhold i 2013 (basert på 2011-tall) fra 170 kr per m² og 275 kr per m² i 2016 (2014-tall) er stor.

Dette skyldes ikke en kostnadsvekst på renholdstjenester primært, men at de ulike typene av kommunale formålsbygg i større grad enn tidligere er hensyntatt. I 2013-analysen tok man utgangspunkt i administrasjonslokaler og kontorer, som er den typen bygg man hadde best tall på for de private aktørene.

I den nye analysen har man laget et estimat for kommunene basert på en fordeling av de ulike typene av bygg kommunen forvalter i tillegg til administrasjonsbygg. Vi har også sett på barnehager, skoler, kulturbygg, idrettsbygg og sykehjem, som ofte har høyere renholdsfrekvens og kvadratmeterpris enn kontorbygg.

En annen og vel så stor grunn til at kostnadene er høyere i de nye analysene, er at 2014-tallene viser kostnad per rengjorte m², heller enn kostnader per m².  Vår erfaring er at det er om lag 30 prosent av det totale arealet som ikke inngår i vaskbart areal.

I analysene slik de foreligger i dag, har vi ganget opp kvadratmeterkostnaden med arealet for kommunens formålsbygg fra Kostra. Det gir en for høy totalsum for renhold, da arealet burde vært redusert til vaskbart areal. Vi korrigerer for dette i analysene våre i disse dager. Flere kommuner vil nok oppleve at totalkostnadene for renhold likner mer på dem som de finner igjen i egne regnskap etter vi har rettet opp i dette.

Grunnen til at alle kommunene har samme kvadratmeterpris i våre analyser, er at kvadratmeterprisen er et estimat. Det viser derfor ikke gevinstene av effektiviseringstiltakene i kommunene som Johnsen nevner: Klepp, Enebakk og Vågsøy. At disse tre kommunene kan drifte like effektivt i egenregi eller mer effektivt enn de private leverandørene, er bra.

Tallene Johnsen viser til for disse kommunene er ikke offentlig tilgjengelig i noe register. Det burde de ha vært, for Kostra har tabeller som viser kostnader per m² for renholdsaktiviteter i kommunale formålsbygg. Her ligger imidlertid Klepp og Enebakk med en kvadratmeterpris på 11 kroner, og Vågsøy med en kvadratmeterpris på 126 kroner for regnskapsåret 2014.

De registrerte kostnadene for norske kommuners renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning, varierer fra 1 krone per m² til 575 kroner per m², og da har vi sett bort fra de 58 kommunene som har rapportert at det koster 0 kroner per m². Hele 92 kommuner har rapportert inn at de kan renholde for 20 kroner per m² eller mindre.

I kommuneanalysene våre er estimert pris på renhold per m² i alle kommuner den samme. Det er selvfølgelig upresist, men analysene våre er altså ment som en indikasjon – faktiske tall er avhengig av tall og kunnskap som kun kommunene selv besitter. Derfor inviterer vi kommuner som ønsker å regne ut reelle kostnader til å ta kontakt.

Å vite hva en tjeneste koster å produsere er nyttig uavhengig av om man vurderer å konkurranseutsette eller ikke. Det gjør at kommuner med liknende forutsetninger kan benchmarke og lære av hverandre.

NHO Service gjør i disse dager ferdig en beregningsmodell for selvkost på renholdstjenester for kommunene som tar hensyn til renholdsfrekvens, sykefravær, lønnskostnader, fordelingen av areal på de ulike typene kommunale formålsbygg. Dette vil bli et nyttig verktøy for kommunenes beregninger av egne enhetskostnader innen renhold. Modellen vil selvsagt bli gjort tilgjengelig for kommunenes egen bruk.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.