Hvordan få flere i jobb?
De fleste kommuner eier en arbeidsmarkedsbedrift. Hvis eierskapet utøves klokt og strategisk, vil kommunene lykkes med å inkludere flere i arbeidslivet.
Bjørn Iversen (Ap)Arbeidsledigheten vokser. Flyktninger skal inn på arbeidsmarkedet. De som faller ut av arbeidslivet, må få en ny sjanse.
Å bruke eierskapet på en slik måte at vekstbedriften utfører kommunale oppgaver, vinner alle på.
Det mangler ikke på arbeidsinkluderingsoppgaver for det offentlige i årene som kommer, og kommunene er utpekt til å få en sentral rolle.
Kommunens verktøykasse
Staten må selvfølgelig bidra med sitt, og arbeidsmarkedspolitikken er i stor grad statlig.
Men det er kommunene som har mange av virkemidlene. Og det er kommunene, og kommunenes innbyggere, som ofte sitter med regningen om man ikke lykkes.
Et svært viktig og etablert virkemiddel ligger i de kommunale arbeidsmarkedsbedriftene. Noen steder kalles det ASVO. Andre steder kalles de vekstbedrifter.
Kommunene eier disse bedriftene. De eier dermed en åpenbar ressurs, med stor kompetanse på arbeidsinkludering. Hvordan utnytte denne ressursen best mulig?
Først og fremst handler det om godt eierskap. I Verdal har vi fått til et svært godt samarbeid mellom arbeidsmarkedsbedriften Veksttorget og kommunen, og det er vi stolte av. Hva har vi fått til? Og hva kan andre lære?
Arbeidsmarkedsbedriftens oppgaver
La oss gå til det konkrete først, for å vise hva det handler om. Her er noen av oppgavene Veksttorget gjør for kommunen:
Kjører ut mat til eldre: En viktig og hyggelig jobb som synes. Personer som har slitt på arbeidsmarkedet, får vist seg fram som arbeidstakere og får kontakt med folk. Samtidig får eldre maten sin hjem, og kommunen får levert en tjeneste som befolkningen trenger.
Utstyrsbua: På Utstyrsbua kan de som ønsker det, låne ski, sykler eller annet utstyr. Tilbudet gir alle, uavhengig av inntekt, mulighet til å være aktive. Det er bra for folkehelsen, bra for den enkelte, og Veksttorget får publikumsrettete oppgaver til tiltaksdeltakere.
Vasker tøy for kommunen: I stedet for at kommunen får vasket tøy hos to ulike institusjoner, er det tiltaksansatte hos Veksttorget som nå tar oppgaven. Det innebærer stabile og gode arbeidsoppgaver for dem som trenger og ønsker en viss forutsigbarhet i hverdagen.
Drifter skolekantine: Kommunen får løst sitt behov for å tilby mat til elever, mens arbeidssøkere og andre som trenger arbeidspraksis, får relevante og god erfaring innenfor et etterspurt felt.
Flyktninger: Veksttorget og Verdal kommune har nylig inngått avtale om at Veksttorget følger opp flyktninger på deres vei til arbeidslivet.
Veksttorget har gått gjennom en betydelig snuoperasjon, særlig på to punkter. Det ene handler om hva bedriften tilbyr. Bedriften har dreid sin portefølje fra sårbar svingende produksjon til mer stabil servicevirksomhet. Det andre handler om altså om kommunens eierskap. Det gode samarbeidet mellom kommunen og bedriften fått vokse seg sterkt over tid.
Å bruke eierskapet på en slik måte at vekstbedriften utfører kommunale oppgaver, vinner alle på: Arbeidstakeren, kommunens tjenestemottakere, kommunen og bedriften.
Her i Verdal sparer kommunen penger på å bruke Veksttorget framfor andre leverandører.
Suksessfaktorene
Vi er ikke i mål i Verdal heller. Men vi kan oppsummere noen suksessfaktorer, som vi holder fram som tips til andre kommuner:
Jobb målrettet sammen med vekstbedriften for å utvikle de kommunale tjenestene.
Still krav til bedriften, og vær samtidig lydhør.
Bruk vekstbedriften som et sosialpolitisk virkemiddel, men se samtidig bedriften som en næringslivsaktør.
Bruk vekstbedriften til å løse kommunale oppgaver, for eksempel gjennom bruk av kontrakter som er reservert bedrifter med stor andel funksjonshemmete.
Vurder om vekstbedriften kan bidra til effektivisering av kommunens oppgaver.
Ikke la frykten for formalfeil hindre et aktivt eierskap.
Forankre enkeltvise avtaler mellom bedrift og kommunen i den sentrale eierskapsavtalen.
Lag avtaler som ikke er personavhengige. Det gir kontinuitet i samarbeidet.
Bruk eiermøter og generalforsamlinger til å snakke om utvikling, og løft blikket fra Excel-arket.
Sikre at bedriften får et styre med forretningsforståelse, og som er opptatt av utvikling og aktivt eierskap.
Påse at den rollen bedriften skal ha i det kommunale apparatet, får forankring både politisk og administrativt.
Først og fremst handler det om en vilje til å se mulighetene, og å bruke det verktøyet som allerede ligger der.