Viktig bok i reformdebatten
Boken «Folkestyre eller elitestyre» utfordrer mange av konklusjonene i utredningen til regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen.
Kjell Harvold«Folkestyre eller elitestyre» er en viktig bok som drøfter noen av hovedspørsmålene i den kommunereformen vi nå står midt opp i: Hvilke konsekvenser vil kommunesammenslåingene ha? Hvordan vil det norske lokaldemokratiet utvikle seg?
En grunntone i boken er at Norge nå har gått inn i en kommunereform med for lite analyser og vurderinger.
Boken – som består av i alt av 15 kapitler – har 13 medforfattere. Plattformen har vært å gi bidrag både fra personer fra forsking og personer med ulike roller i kommunesektoren.
Målet for arbeidet er, ifølge redaktørenes forord, å gi en «bedre forståelse av norske kommuners betydning», samtidig som den skal bidra til et mer «balansert og empirisk forankret grunnlagsmateriale om spørsmål som blir reist ved kommunesammenslåinger.»
Boken utfordrer mange av konklusjonene i utredningen til regjeringens ekspertutvalg «Kriterier for god kommunestruktur» (som kom i to delutredninger i 2014).
Boken består av tre deler. I første del gir en oversikt over utviklingen i kommuneinndelingen og den norske kommunestrukturen fra 1837 og fram til i dag. Den inneholder også en sammenlikning av den norske kommunestrukturen og strukturen i andre europeiske land (kapittel 1-2).
Andre del inneholder analyser og drøftinger av grunnleggende forhold i kommunerollen (kapittel 3-10).
Tredje del tar opp problematikken om større kommuner og kommunesammenslutninger gir bedre regional utvikling, eller hvordan det påvirker næringsutvikling, arbeidsplasser og befolkningsutvikling (kapittel 11-15).
Oppgjør med ekspertutvalget
En grunntone i boken er at Norge nå har gått inn i en kommunereform med for lite analyser og vurderinger. Ekspertutvalget (Vabo-utvalget) gikk aldri inn i oppdraget sitt «på basis av vitenskapelig faglighet». Et markert kjennetegn ved innstillingen er «fraværet av refleksjon» (som det heter på side 330).
I stedet for å følge en vanlig oppskrift; nedsette et offentlig utvalg, som så kunne lede til en norsk offentlig utredning (NOU), valgte Kommunal- og moderniseringsdepartementet å oppnevne et ekspertutvalg og gi det et mandat som utvalget tolket slik departementet ønsket, og «utvalget valgte å være lojale utredere for departementet», konkluderer bokens redaktører i siste kapittel.
Forfatterne framhever viktige feil som etter deres syn kommer fram i det faktagrunnlaget som benyttes generelt i debatten om kommunereform. Og på flere punkter, for eksempel spørsmålet om store kommuner gir bedre/dårligere tjenestetilbud enn små kommuner, leverer boken alternative perspektiver på de konklusjoner ekspertutvalget hadde.
Forfatterne kritiserer også ekspertutvalget – og for øvrig også regjeringen/kommunalministerens – tilnærming til selve kommunebegrepet. Det gir en for «enkel og instrumentell beskrivelse av hva en kommune er» (jf. side 20).
Ekspertutvalget ser på fire funksjoner eller hovedoppgaver for en kommune; demokratisk arena, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenesteyter. Bokens redaktører mener dette blir for snevert, og framhever at dette ikke fanger opp historie og identitet og heller ikke organisasjonsliv og sosial liv.
Det er ikke vanskelig å være enig i dette, men henger ikke dette nært sammen med de fire funksjonene ekspertutvalget nevner? Hvordan skal eventuelt de tilleggsfunksjonene som blir nevnt vurderes/operasjonaliseres? Eller er for eksempel historie og identitet umulige å operasjonalisere – og blir i så fall kommunesammenslåinger umulige å gjennomføre?
Det er dynamikk i kommuneinnholdet – som forfatterne selv understreker – og dermed må også sammenslåinger av kommuner (eller oppsplitting!) være mulig å diskutere. Her kunne kanskje forfatterne gått litt lenger i drøfte rammen for endring av kommunestrukturen.
Ellers gir boken en svært god gjennomgang av historikken av norsk kommunestruktur fra 1837 og fram til i dag. Den gir også viktige perspektiver på folketall og folkestyre, prinsippene for funksjonsfordeling, på kompetanse, rekruttering og kommunestørrelse. Med andre ord en viktig bok i dagens debatt om kommunestruktur.
En refleksjon til slutt: Hvorfor er så mange av bidragsyterne til denne boken relativt gamle? Av de 12 forfatterne som står oppført med fødselsår, er hele seks født før 1950, og bare tre er under 50 år. Er dette uttrykk for at skeptikerne til kommunereformen først og fremst hører til den aller eldste forsker/forvaltningsgenerasjonen?
Bok
Folkestyre eller elitestyre
Kommunereform i perspektiv
Forfattere: Alf-Inge Jansen og Bjarne Jensen (red.)
Utgiver: Res Publica 2016
365 sider