– Økt sosial deltakelse er helsefremmende, og kommunene sparer derfor helsekroner på å benytte BPA, skriver Ann Kristin Krokan. Illustrasjonsfoto: Gro Bø, NTB scanpix
– Økt sosial deltakelse er helsefremmende, og kommunene sparer derfor helsekroner på å benytte BPA, skriver Ann Kristin Krokan. Illustrasjonsfoto: Gro Bø, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Den store kommunale BPA-bløffen

Et enstemmig storting rettighetsfestet BPA. Nå er stortingspolitikerne maktesløse tilskuere til at kommunene boikotter og raserer BPA. Argumentet er økonomi – det blir for dyrt. Dette er tidenes bløff!

Hvorfor kjemper kommunene og KS imot BPA?

Nødvendig assistanse har vi funksjonshemmete hatt rett til i flere tiår, men tjenesten har vært organisert som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, støttekontakt, avlastning i institusjoner osv. BPA innebærer rett til å få assistansen organisert slik at vi selv kan velge hvem som skal assistere oss, til hva, når og hvor.

Hvorfor BPA er lønnsomt?

  1. Hjemmehjelpere og hjemmesykepleiere bruker, ifølge KS, 40–50 prosent av arbeidstiden på å forflytte seg mellom tjenestemottakere. En personlig assistent bruker hele arbeidstiden på assistanse. Faktisk tid som brukes «ansikt til ansikt» er et vesentlig kvalitetskriterium når NHO Service vurderer omsorgstjenester i sine kommuneanalyser.

  2. BPA er billigere enn de tradisjonelle tjenestene fordi det for personlige assistenter ikke kreves formell kompetanse.

  3. Kommunen holder hjemmehjelpere og hjemmesykepleiere med tjenestebiler.

  4. Institusjonsopphold er dyrt fordi det fordrer at institusjonen bygges, drives og vedlikeholdes. Forsking viser at «stordriftsfordelen» er brukt opp ved fem beboere. En personlig assistent jobber i et privat hjem.

  5. Ved tradisjonelle tjenester har kommunen alt det administrative arbeidet. I en BPA-ordning er det personen med assistansebehovet som utfører dette.

  6. BPA på reise blir mye problematisert, og mange kommuner legger restriksjoner på dette. Én time BPA koster kommunen det samme, uansett hvor assistansen utføres. Velger man å prioritere en reise, må man kanskje avstå fra en del annen aktivitet i en periode. Dette har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen.  

  7. Rapporter fra Norge og andre land viser at yrkesaktiviteten både hos personen med assistansebehov og dennes familie øker med BPA. (Gevinsten har vært beregnet til ca. 350.000 kroner (2009-verdi) per år for hver person som har BPA. Econ, 2010)

  8. Økt sosial deltakelse er helsefremmende, og kommunene sparer derfor helsekroner på å benytte BPA.

Så hvorfor kjemper kommunene og KS imot BPA? Når det ikke handler om økonomi, er det nærliggende å anta at det skyldes et gammelt og udemokratisk behov for å beholde makt og kontroll.