Det er grunn til å spørre om en folkeavstemning med deltakelse under 20 prosent har noen verdi over hodet, mener Kjell Harvold. Illustrasjonsfoto: Lisa Rypeng
Det er grunn til å spørre om en folkeavstemning med deltakelse under 20 prosent har noen verdi over hodet, mener Kjell Harvold. Illustrasjonsfoto: Lisa Rypeng
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Folkeavstemninger uten mening?

I 2015 og 2016 har det vært avholdt 215 folkeavstemninger knyttet til kommunesammenslåinger. Mange av disse – kanskje over halvparten – har hatt liten verdi. 

Ofte er velgerne blitt møtt med alternativer som kan ha framstått som uklare.

Det har vært en imponerende aktivitet i Kommune-Norge de siste to årene mht. folkeavstemninger knyttet til kommunereformen. I alt er det blitt gjennomført 215 lokale folkeavstemninger.

Noen kommuner, som Halsa, Lindesnes og Sande i Vestfold, har til og med hatt to avstemninger. I flere tilfeller har folkeavstemningen gitt grunnlag for en videre sammenslåingsprosess, men svært mange steder framstår verdien av avstemningene som liten.

Det har vært (minst) to problemer knyttet til de siste års avstemninger: Lav valgdeltakelse og uklare alternativer.

Lav valgdeltakelse

Distriktssenteret – Kompetansesenteret for distriktsutvikling har på sine nettsider lagt ut en oversikt over alle gjennomførte folkeavstemninger knyttet til kommunereformen. En gjennomgang av disse viser at valgdeltakelsen gjennomgående har vært lavere enn ved vanlige kommunevalg.

I noen kommuner har deltakelsen vært under 20 prosent – som i Båtsfjord, Ringerike, Stord, Ullensaker, Nordreisa og Narvik – for å nevne noen. Det er grunn til å spørre om en folkeavstemning med så lav deltakelse har noen verdi over hodet. Poenget med en slik avstemning er jo å få folket i tale. Det har en åpenbart mislykkes med, når mindre enn hver femte stemmeberettigete har deltatt.

Det kan selvsagt diskuteres hvor «god» en deltakelse bør være: Hvis en setter grenser ved 50 prosent av de stemmeberettigete, har bare omtrent halvparten av de involverte kommunene grunn til å være fornøyd. Få kommuner har en valgdeltakelse på over 60 prosent (ca. 18 prosent), og i Distriktssenterets oversikt finner vi bare seks kommuner med en valgdeltakelse på over 70 prosent.

Dette må sies å være skuffende, tatt i betrakting at det er kommunens framtid som står på spill. Den lave valgdeltakelsen kan henge sammen med flere ting. Uklare valgalternativer kan ha spilt inn.

Uklare alternativer 

Ofte er velgerne blitt møtt med alternativer som kan ha framstått som uklare. I Norddal kommune i Møre og Romsdal synes usikkerheten blant velgerne å ha vært stor. Her var valgdeltakelsen «brukbar», knapt 50 prosent, men hele 35,9 prosent av de avgitte stemmene var blanke. Ca. 19 prosent stemte for et sammenslåingsalternativ, mens om lag 45 prosent var for at kommunen skulle stå alene. Når en inkluderer de blanke stemmene, var det altså strengt tatt ikke flertall for verken å stå alene eller for en sammenslåing. Hvor mye er en slik folkeavstemning da verd?

I samme fylke, i Nesset, tilrådde nesten halvparten (ca. 49 prosent) av dem som avga stemme en sammenslåing med Sunndal. Det viste seg imidlertid at Sunndal ikke var interessert i sammenslåing. Nest mest stemmer i Nesset fikk alternativet med «Flest mulig Romsdals-kommuner» (ca. 41 prosent). Dette førte til at kommunestyret i Nesset endte opp med å gå inn for en sammenslåing med Molde (og Midsund).

Her – som mange andre steder i Kommune-Norge – kan man diskutere hvor hensiktsmessig det var å «pakke» flere alternativer inn i en avstemming. Mange kommuner inngikk flere intensjonsavtaler for sammenslåing. Og da avtalene ble lagt ut til velgerne, visste en ofte ikke om ett eller flere av alternativene til sjuende og sist var reelle. Dette kan ha vært med på å skape usikkerhet og lav valgdeltakelse.

For mange folkeavstemninger?

Noen steder har folkeavstemningene faktisk gitt grunnlag for en sammenslåingsprosess – eller et godt grunnlag for politikerne til å si nei til sammenslåing. Samtidig synes noen avstemninger å ha hatt liten verdi på grunn av lav valgdeltakelse og eller svaralternativ som har vært uklare. En del av folkeavstemningene burde derfor vært unngått. Her kunne andre involveringsmetoder – som innbyggerundersøkelser og folkemøter – sannsynligvis gitt bedre resultat.