Barnetrygd er det enkleste og viktigste grepet for å komme ut av fattigdom, skriver Heming Olaussen. Illustrasjonsfoto: Jan Haas, NTB scanpix
Barnetrygd er det enkleste og viktigste grepet for å komme ut av fattigdom, skriver Heming Olaussen. Illustrasjonsfoto: Jan Haas, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Barnetrygd virker mot barnefattigdom

Det er godt at vi har en mann som Kåre Willoch, som ihuga forsvarer barnetrygden som en universell ordning.

Hvis ei ny regjering i tillegg vedtar en opptrappingsplan for barnetrygden, begynner det å smake av fugl.

Kommunestyret i Re i Vestfold vedtok enstemmig før jul at Nav Re skal holde barnetrygden utafor ved utmåling av økonomisk sosialhjelp til barnefamilier. Det er et strålende vedtak, som kom etter initiativ fra SV, i samarbeid med Frp lokalt.

Kommunestyret vedtok å tilføre Nav 700.000 kroner på 2017-budsjettet for å dekke opp for disse midlene. Dette vil ut fra Navs egne beregninger bety at om lag 200 barn som lever i lavinntektsfamilier, nå får 970 kroner mer å rutte med i måneden – eller vel 11.000 kroner per år for dem som er avhengig av mer varig støtte.

Barnetrygd er det enkleste og viktigste grepet for å komme ut av fattigdom. Det er en universell ordning. Den når alle barn på 0–18 år, er skattefri, og den er aller viktigst for dem som har lite fra før. Dette skjønte Re kommunestyre.

Enkelte andre partier nasjonalt har visst vanskelig for å begripe så enkle fakta. Godt da at vi har en mann som Kåre Willoch, som ihuga forsvarer barnetrygden som en universell ordning, og ikke målretta bare mot de fattigste.

En slik «targeting», som er så populært blant enkelte liberalister, innfører nettopp skillet mellom «dem» (de fattige) og «oss» (de mer velstående). Det er en sosialpolitisk tenking som vi forlot i Norge på 50- og 60-tallet.

Sjøl om Arbeiderpartiet med sitt «alle skal med» har et ideologisk forsvar for barnetrygden som universell ordning, har de på 20 år ikke vært villig til å spandere ei krone ekstra på den. Barnetrygden har stått stille siden 1996 – dvs. at den er kraftig redusert i kroneverdi.

Det er en skam. Derfor er det så bra at SV setter økning av barnetrygden som ett hovedkrav til et eventuelt samarbeid på rødgrønn side etter valget.

Men økt barnetrygd er ikke tilstrekkelig, i hvert fall ikke for alle de lavinntektsfamiliene som er nødt til å søke Nav om hjelp for å få pengene til å strekke til.

I dagens system, og spesielt i Høyre-styrte kommuner – men ikke bare der – regnes barnetrygden med i beregningsgrunnlaget for økonomisk sosial hjelp. Det betyr at økt barnetrygd for disse familiene i realiteten blir en subsidiering av kommunekassa!

Når den blåblå regjeringa forhåpentlig er kastet etter 11. september, håper jeg ei ny regjering vil foreta ei lovendring som fastslår som en generell ordning at barnetrygden skal holdes utafor ved beregning av økonomisk sosial hjelp.

Hvis ei ny regjering i tillegg vedtar en opptrappingsplan for barnetrygden, begynner det å smake av fugl. Kanskje til og med av fasan? For de aller fattigste? Det hadde vært noe.