– For å motvirke sentralisering, må vi ta bevisste politiske avgjørelser som gjør det mulig å spre makt i hele landet, skriver André N. Skjelstad. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
– For å motvirke sentralisering, må vi ta bevisste politiske avgjørelser som gjør det mulig å spre makt i hele landet, skriver André N. Skjelstad. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Maktspredning for framtidens Norge

Det er sunt for et land at ikke all makt er samlet i hovedstaden. Omgivelser farger våre beslutninger, og en utfordring ser gjerne annerledes ut i Kirkenes enn i Lindesnes.

Regionalisering er det reelle alternativet til sentralisering av oppgaver i staten.

Tendensen til å samle makt i hovedstaden er ikke unik for Norge, det skjer over alt. For å motvirke sentralisering, må vi ta bevisste politiske avgjørelser som gjør det mulig å spre makt i hele landet.

Svaret kan ikke være å holde på de gamle strukturene og vanene som har ført til sentralisering. Vi må tørre å se framover, tørre å tenke nytt.

De gamle kommune- og fylkesgrensene tjener ikke lenger det samme formålet som de gjorde på 1960-tallet. Arbeidshverdagen, reiseveien og kommunesentrene ser annerledes ut i dag enn de gjorde den gangen. Vi forventer også at kommunen leverer helt andre tjenester enn da fylkes- og kommunegrensene sist ble endret.

Sammen med de andre samarbeidspartiene, har Venstre ledet an for den største kommunereformen på flere tiår. Nesten 100 kommuner har valgt å finne sammen, helt frivillig. At prosessen i all hovedsak har vært frivillig, vil gjøre overgangen til de nye kommunene bedre.

Flere kommuner vil komme til å følge etter i månedene og årene som kommer. Resultatet for disse vil være bedre tjenester og mer makt til de lokale beslutningstakerne.

Regionreformen vil halvere antallet fylker i landet, og resultatet vil bli at vi kan flytte flere statlige oppgaver til et folkevalgt regionalt nivå. Det vil si at vi kan få regionale løsninger som tar høyde for regionale tilstander på skole, næringsutvikling, digital infrastruktur og samferdsel.

Regionalisering er det reelle alternativet til sentralisering av oppgaver i staten og at politiske beslutninger må tas i Stortinget.

Vi har kunnskapsmiljøer, private arbeidsplasser og spisskompetanse over hele landet. Til tross for dette har hovedstaden det høyeste antall statsansatte av noen fylker. De rødgrønne la i sin tid rundt 10.000 nye statlige arbeidsplasser til hovedstaden, kun noen skarve hundre la de til resten av landet. Derfor har Venstre gått inn for å flytte ut rundt 1.800 statlige arbeidsplasser til hele Norge. Hensikten er som med region- og kommunereformen; maktspredning.

Det er et grunnleggende mål å ha ressurspersoner i statlig tjeneste som har forskjellige utsyn på de utfordringene og mulighetene Norge står ovenfor. Et slikt mangfold skal vi nære, blant annet ved å gjøre det mulig å gjøre karriere i statsforvaltningen uten å måtte bo i hovedstaden.

Bygdene våre trenger utvikling og politikere som er villige til å gjennomføre store reformer for å skape en bedre fremtid. Vi trenger ikke politikere som vil skru klokka tilbake til en tid der folk ble boende hele livet der de ble født fordi de måtte, ikke fordi de ville.

Om bygdene og småbyene våre skal fortsette å være levende steder der folk trives, trenger vi kommuner som er store nok til å skape jobber folk vil ha og tjenester med høy kvalitet. Det vil gjøre det lettere for ungdom å flytte tilbake til hjemplassen sin etter å ha vært i byen for å få seg en utdannelse, og gi folk større innflytelse over utviklingen av stedet der de bor.