Stor bekymring – lite action

Etterspørselen etter helsetjenester er økende. For å innfri regjeringens lovnad om flere og bedre helsetjenester, trengs det blant annet flere sykepleiere. Mange flere. Bare Kommune-Norge trenger 4.000 nye sykepleierårsverk hvert år.

I tillegg er det et stort behov for flere sykepleiere i sykehus og andre deler av spesialisthelsetjenesten. Årlig utdannes ca. 3.500 sykepleiere – ca. 150 av dem ved Høgskolen i Østfold. Det dekker knapt opp for dem som slutter i yrket.

Rekruttering av sykepleiere er blant de største utfordringene kommunal sektor har. Spesielt krevende er det å rekruttere sykepleiere til sykehjem. Når nyutdannete sykepleiere vegrer seg for å jobbe på sykehjem, skyldes det ikke at de ikke ønsker å jobbe med syke eldre.

Studentundersøkelser Sykepleierforbundet har gjort gjennom mange år, viser at erfaringer i studietiden påvirker deres jobbønsker. Når studenter i sykehjemspraksis opplever at sykepleierne har stort ansvar for mange alvorlig syke pasienter og få sykepleierkollegaer å søke råd og veiledning hos, virker praksisperioden mer skremmende enn rekrutteringsfremmende.

Helseministeren snakker ofte om «Pasientens helsetjeneste». Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i pasientens helsetjeneste i kommunene, også omtalt som pleie- og omsorgstjenesten, er ufaglærte fortsatt den største yrkesgruppen. På landsbasis utgjør de 31.100 årsverk, mens det er 22.800 sykepleierårsverk.

Samtidig får kommunene ansvar for flere og mer alvorlig syke pasienter. Det stiller store krav til de ansattes kompetanse. Derfor trenger vi også flere spesialsykepleiere i kommunene.

Sykepleierforbundet har de siste årene kartlagt forskjell på planlagt og faktisk sykepleierbemanning. I 2016, som i de øvrige årene, viste undersøkelsen at det er stor sykepleiermangel både på sykehjem og i hjemmesykepleien i Østfold. Hovedregelen er at det er færre sykepleiere på vakt enn det som er planlagt. Tre av ti sykepleiervakter var ledige enten på grunn av ubesatte stillinger, sykefravær eller permisjoner. De færreste vaktene ble erstattet med andre sykepleiere. I én av fem ledige sykepleiervakter ble det satt inn ufaglærte.  

Hvis antallet ledige sykepleiervakter som ble dekket med lavere kompetanse og ufaglærte er representativt for sykepleiermangelen resten av året, tilsvarer det 265 sykepleierårsverk i Østfolds pleie- og omsorgstjeneste. Det er mer enn Høgskolen i Østfold utdanner årlig.

Hva gjør så arbeidsgivere på jakt etter Norges mest etterspurte kompetanse?

Sykepleierforbundet er alvorlig bekymret for hvilke konsekvenser sykepleiermangelen i pleie- og omsorgstjenesten har for pasienter, pårørende og ansatte. Vi vet at mange arbeidsgivere deler vår bekymring.

Men selv om bekymringen er stor, skjer det lite. Planlagte tiltak for å rekruttere nok sykepleiere, er fraværende i de fleste kommunene i dette fylket. Fortsatt tilbyr de fleste østfoldkommunene minstelønn og deltidsstillinger.

De færreste arbeidsgivere annonserer i fagbladet Sykepleien. I stedet annonserer man på kommunens hjemmeside. Og de få rekrutteringstiltakene som finnes, står ofte ikke i annonsene.

Les også:Sliter med å rekruttere sykepleiere

Kommunene trenger hjelp fra myndighetene for å løse sykepleiermangelen. Derfor har Sykepleierforbundet etterspurt en nasjonal rekrutteringsplan for sykepleiere. Den må ta for seg utdanningskapasitet både på bachelor- og videreutdanningene for sykepleiere, studiefinansiering samt sykepleiernes lønns- og arbeidsvilkår.

Nå trenger vi et sykepleierløft som gjør det mer attraktivt å bli og forbli sykepleier. Det handler om god lønn, hele stillinger og et godt fagmiljø.

Sykepleiermangelen kan løses, men det krever handling fra både lokale arbeidsgivere og myndighetene.