Høyhusskrekk i Oslo og Akershus

Oslo-regionen er den raskest voksende regionen i Europa. SSBs tall viser at vi vil være mellom 1,6 og 1,8 millioner mennesker i Oslo og Akershus i 2040.

Befolkningen vil øke med om lag like mange som det bor i Oppegård kommune – 25.000 innbyggere – i året. Alle disse nye innbyggerne trenger boliger. Det betyr at vi trenger mellom 185.000 eller 300.000 nye boliger innen 2040.

Da må vi tenke framtidsrettet: Det må føres en arealpolitikk der boliger og arbeidsplasser lokaliseres rundt kollektivknutepunkter. Dette er også slått fast gjennom den vedtatte regionale planen for areal og transport. Kollektivsatsingen må fordobles rundt de store byene, og flaskehalser i veisektoren må utbedres. Slik vil næringslivet få tilgang på kompetanse, og vi vil få et sømløst bo- og arbeidsmarked.

Debatten er likevel høylytt både i Asker og Bærum, i Ski og på Kolbotn, i Lillestrøm og på Jessheim. På Grefsen og Smestad er det stor lokal motstand mot fortetting selv om dette er trafikknutepunkt som klart er egnet for utbygging. Naboer frykter at de kan få høyhus nær sine villahager.

Engasjement er bra, og politikerne må ta med seg alle innspill som kan føre til bedre løsninger. Men svært mye av engasjementet skyldes egeninteresse, også kalt NIMBY (Not In My Back Yard), der man motsetter seg utviklingen selv om man kanskje synes fortetting i prinsippet er en god idé – så lenge det ikke skjer i eget nabolag.

Ordet høyhus får folk til å engasjere seg i Facebook-grupper, underskriftsaksjoner og leserinnlegg. De som applauderer høyhus, er langt mindre støyende enn de som er imot.

Argumentene er mange: «Høyhus er stygt», ble det påstått på NRK i beste sendetid nylig. Reportasjen var fra Lillestrøm.

Høyhusene passer ikke inn her, det er et fremmedelement, ble det sagt i debatten rundt utviklingen av Kolbotn sentrum.

I Sandvika blir Manhattan trukket fram som et skremmebilde. Det til tross for at man snakker om høyhus på 20 etasjer, ikke 100 etasjer, som på Manhattan.

At nye høyhus skygger for sola for dem som allerede bor der, blir trukket fram. Men man eier ikke utsikten, og bor man i byen må man regne med en urban utvikling.

NHO vil at knutepunktene i Akershus, som Sandvika, Asker, Kolbotn, Ski, Lillestrøm og Jessheim, skal ønske å bli byer, og fokusere på det positive med gode urbane kvaliteter.

Høyhus behøver ikke bety et dårlig bomiljø. I tråd med planen bør det bygges høyest og tettest nærmest transportknutepunkter. Dette er det eneste bærekraftige. Det gir aktivitet og liv, som igjen gir trygge bomiljøer.

Bomiljøene skal ha blandete funksjoner som kontorer, butikker, kafeer og lekeplasser som bidrar til liv og aktivitet mellom husene hele døgnet. Parkering bør skje under bakkeplan, slik at bilfritt gir mulighet for lek og opphold i trygge miljøer.

Det skal være god tilgjengelighet for alle – barnevogner, rullestoler, sykler, gående og løpende. Sist, men ikke minst, bør det være enkel atkomst til eksisterende sykkel- og turveier, og gode gangforbindelser til skoler og fritidstilbud.

Høyere hus gir plass til flere og vil gi store gevinster for det lokale miljøet og for klimaet. En analyse fra Transportøkonomisk institutt viser at Barcode i Oslo med sin konsentrasjon av arbeidsplasser og nærhet til knutepunktet Oslo S, reduserte behovet for bilkjøring tilsvarende 7.300 bilturer hver dag og 12 tonn mindre CO₂-utslipp.

Høyere utnyttelse gir også bedre økonomi i prosjektene. Det kan åpne muligheter for bedre kvaliteter i det bygde miljøet.

Vi håper og tror at lokalpolitikerne kan tenke langsiktig og bærekraftig når våre tettsteder planlegges for framtiden. Dette betyr fortetting, og at vi må venne oss til hus på over fire etasjer.

Høyhus kan være identitetsskapende og være god arkitektur når de utformes riktig. Det vil derfor være et positivt bidrag til byene ved å tilføre mer mennesker på en god og bærekraftig måte.