Øremerkete midler som kan skyte fart på digitaliseringen i det offentlige Norge, men det er ikke alltid pengene som hindrer digitaliseringsprosjekter, skriver Rune Kjølstad. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Øremerkete midler som kan skyte fart på digitaliseringen i det offentlige Norge, men det er ikke alltid pengene som hindrer digitaliseringsprosjekter, skriver Rune Kjølstad. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Digitalisering – ikke bare et spørsmål om penger

Uten vilje og evne til å omstille seg, blir det umulig å realisere gevinstene den digitale omstillingen skal gi.

Et vellykket prosjekt handler 20 prosent om teknologi og 80 prosent om endringsledelse og organisasjons-utvikling.

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at de vil bevilge 125 millioner kroner til å sette fart på digitaliseringen i Kommune-Norge. Det er et viktig skritt i riktig retning, men alt løses ikke med penger. Det krever også kunnskap og endringsvilje.

Det har lenge vært etterlyst statlige tiltak som kan skyte fart på digitaliseringen av Kommune-Norge. I 2016 leverte Riksrevisjonen en rapport til Stortinget som dokumenterte at under halvparten av små og mellomstore kommuner har en digitaliseringsstrategi, til tross for at kommunestyrene mener at digitalisering er en prioritet.

Rapporten viste også at kommunestyrene i valget mellom å prioritere en helsesøster eller digitalisering, ofte velger helsesøsteren. Det er forståelig isolert sett, men kan skyldes at mange rådmenn har vært lite flinke til å vise gevinstrealisering av tidligere IKT-investeringer.

Nå kommer regjeringen med øremerkete midler som kan skyte fart på digitaliseringen i det offentlige Norge. Dette er godt nytt for kommunene og alle oss som jobber med utvikling av digitale løsninger i offentlig sektor. Tildelingen av 125 millioner kroner vil være en betydelig døråpner for en helt nødvendig IKT-satsing.

Imidlertid er det ikke alltid pengene som hindrer digitaliseringsprosjekter. I Riksrevisjonens rapport kom det fram at kommunene mangler bestillerkompetanse, noe vi daglig får bekreftet i vår dialog med norske kommuner.

Mangelen på kompetanse er en vel så viktig utfordring som begrenser digitaliseringen. Uten riktig kompetanse er det skummelt for kommunene å gå i gang med slike prosjekter.

Flere kommuner har brent seg på at digitaliseringsprosjekter blir for omfattende og kostbare, uten å gi den effekten de først var tiltenkt. Det handler ikke bare om kompetanse på ny teknologi, men i stor grad å vurdere de digitale omstillingene opp mot organisering, prosesser, leverandører og samarbeidspartnere.

Uten vilje og evne til å omstille seg, blir det umulig å realisere gevinstene den digitale omstillingen skal gi. Her er noen sentrale spørsmål kommunene må stille, og kanskje få hjelp til å besvare: Hvordan kan vi på kort og lang sikt bruke ny teknologi til å forbedre prosessene våre?

Hvor får vi størst gevinst, og hvordan kan vi sikre at det kommer innbyggerne til gode?

Hvilken kompetanse må våre ansatte tilføres for å kunne omstille seg de nye prosessene?

Mitt håp er at midlene som nå bevilges ikke bare benyttes til innkjøp av de faktiske løsningene. Rådgivning og kompetansebygging før, under og etter prosjektene, samt bistand til omstilling må inngå som en selvfølgelig del.

Et vellykket prosjekt handler 20 prosent om teknologi og 80 prosent om endringsledelse og organisasjonsutvikling. Først da kan vi forvente en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner, slik kommunal- og moderniseringsministeren ønsker seg.