Pleierne – våre helter

Den siste tiden har vi sett flere oppslag i mediene hvor kvaliteten på de kommunale tjenestene i institusjonsomsorgen har vært tema.

Det er viktig at pårørende til pasienter i våre institusjoner ytrer seg offentlig om forhold de mener må rettes på. At mediene i tillegg bedriver undersøkende og kritisk journalistikk for avdekke kritikkverdige forhold er helt avgjørende for å opprettholde tilliten til tjenestene.

Mitt anliggende i dette innlegget er å rette oppmerksomheten på faren for at det etterlatte inntrykket etter oppslag vi har sett den siste tiden, rammer både urettferdig og uriktig når det gjelder våre ansatte i tjenestene som omtales.

Inspirasjon til overskriften på innlegget fant jeg i Rune Staves tekst i sangen «Pleierne», som ble framført av Ole Jakobsen under Fyr Laus-revyen for kort tid siden.

Vi må alle, dvs. politikere, pårørende og medier, ta høyde for at ansatte i tjenesten er «maktesløse» overfor ytringer som stiller spørsmål ved deres utførelse av tjenestene til enkeltpasienter. Selv om de kjenner sine pasienter og deres sykdomsbilde, hindrer selvfølgelig deres taushetsplikt dem i å ytre seg, selv om de ut fra et faglig ståsted ser at framstillingen av enkeltsaker kan være unyansert.

Enda verre blir det når leserne av oppslaget sitter igjen med et inntrykk av at de som pleiere opptrer både uetisk og uverdig overfor pasientene de har ansvar for.

Jeg kan fortelle leserne av dette innlegget at det rammer våre pleiere urettmessig når inntrykket som oppfattes er at «pasienter neddopes» og at «pasienter ikke får mat».

Realiteten er at ingen pasienter i våre sykehjem får medisinering av våre pleiere som ikke er forskrevet av lege. Legens forskriving er selvfølgelig relatert til de behovene legen mener pasientens sykdom tilsier at de skal ha. Jeg antar at legenes utfordringer også er store når det ofte er snakk om meget gamle pasienter med en rekke lidelser, spesielt i livets siste fase.

På alle sykehjem i landet (også i Andøy) har pleierne åpenbart store utfordringer knyttet til viktigheten av nok og rett ernæring. I de tilfellene disse utfordringene er tilknyttet pasientenes sykdomsbilde og en naturlig utvikling relatert til aldring, kan ikke pleierne uttale seg om helt åpenbare og faglige sammenhenger.

Det er viktig for meg å presisere at jeg med dette innlegget først og fremst har til hensikt å peke på sammenhenger som vi som pårørende, politikere eller journalister kanskje ikke tenker over. Jeg er helt sikker på at hensikten ikke er å «ramme» pleierne i tjenestene. Problemet er imidlertid at vi ikke styrer det etterlatte inntrykket uten at vi tar høyde for den vanskelige situasjonen pleierne settes i når de blir «forsvarsløse».

Derfor må vi også ta vare på våre helter – pleierne.