– Vi i Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er opptatt av at stiene skal være like fine også for framtidige generasjoner, skriver Ingrid Hokstad. Illustrasjonsfoto: Henrik Strømstad, NTB scanpix
– Vi i Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er opptatt av at stiene skal være like fine også for framtidige generasjoner, skriver Ingrid Hokstad. Illustrasjonsfoto: Henrik Strømstad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Terrengsykkelturismen må være bærekraftig

Reiselivsbransjen og kommunene ser store muligheter i sykkelturister på norske stier. Trysil meldte nylig at sykkelturismen har skapt 70 nye arbeidsplasser. Men er vi forberedt på et mulig storinnrykk? 

Kommunene må være bevisste på at verdiskapningen blir kortvarig om det ikke legges godt til rette.

Den europeiske terrengsykkelorganisasjonen IMBA Europe arrangerer hvert år en konferanse der trender og utfordringer innen terrengsykling diskuteres. Årets konferanse viste tydelig at interessen for terrengsykkelturisme ikke avtar.

Konferansen samlet 80 deltakere, mange av dem med tilknytning til næringsutvikling. De fleste av deltakerne ønsker en kontrollert utvikling av terrengsykling, enten det gjelder som næring, folkehelseinitiativ eller friluftsaktivitet. Det er enighet om at næringsinteressene ikke kan få fritt spillerom uten at naturopplevelsene står i fare for å forringes.

Madeira framstår som eksempel på hvordan det kan gå når det går galt. Øya er et terrengsykkelmekka for den fartsglade. Sykkelturister strømmer dit, oppmuntret av en næringsvennlig lokaladministrasjon. Konsekvensene er man nå i ferd med å se: Stiene slites, og nye stier åpnes ulovlig. Lokale syklister frykter at landskapet påføres ødeleggelser det er umulig å reparere.

På den annen side framstår Örebro i Sverige som et eksempel på god utvikling. I Örebro har flere interesser dratt sammen og sørget for at stiene tåler belastningen en ny turistgruppe fører med seg.

Så hvordan vil vi ha det i Norge? All forsking tilsier at terrengsykling ikke sliter mer på stier enn andre aktiviteter, som for eksempel fotturisme. Det er den samlete bruken som utgjør en økt belastning, og på samme måte som stien til Trolltunga slites ned av fotturister, vil stier kunne forringes ved en stor økning i sykkelturister.

Vi i Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er opptatt av at stiene skal være like fine også for framtidige generasjoner. Vi insisterer på at tilreisende, som kanskje besøker et område én dag, ikke må få lov til å ødelegge stier for lokale syklister, som bruker stiene hver dag, og passer på dem.

Verdiskapning er et moteord i Norge, og regjeringen leter etter nye inntektsmuligheter for distriktene. Naturen er en åpenbar ressurs som kommunene ønsker å utnytte bedre. Stortingets vedtak om å tillate sykling i nasjonalparker er kanskje et ledd i denne søken etter inntekter, og kommunene ser på terrengsykling som en mulighet for verdiskapning.

En rekke områder satser nå på destinasjonsutvikling for terrengsykling. Sist i rekken er Nord-Gudbrandsdalen, som nylig proklamerte at de ønsker å gjøre stedet til en sykkeldestinasjon av høy europeisk standard.

NOTS er svært fornøyde med avgjørelsen om å tillate sykling i nasjonalparker, men vi er også klare på at flere brukere vil kreve tiltak for å anlegge og opprettholde bærekraftige stier.

Tiltaksutvikling mangler når regjeringen snakker om terrengsykling som en mulig inntektskilde. Flere brukere, enten det er til fots, på hest eller på sykkel, vil gi større belastning og også kunne føre til flere konflikter mellom brukergrupper.

Utfordringene er godt kjent i terrengsykkelkretser, men vi savner en plan for å hanskes med disse utfordringene. Verktøyene for at den økonomiske gevinsten skal kunne bli langvarig, mangler. For uten fine stier, ingen turister.

NOTS har utbedret og tilrettelagt stier for bærekraftig bruk i en årrekke, og vi har dokumentert våre erfaringer i Stibyggerhåndboka. Andre gode initiativer finnes også, som for eksempel Hallingdal, Trysil og Bodø. Disse områdene har tenkt bærekraftig bruk fra starten av.

De som satser bærekraftig, har aktivt oppsøkt miljøer og fagpersoner med kompetanse på å tilrettelegge stier. Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet må alle på banen og sørge for at utviklingen av terrengsykkelturismen foregår basert på prinsipper om økologisk bærekraft. Samtidig må kommunene være bevisste på at verdiskapningen blir kortvarig om det ikke legges godt til rette.

Vi i NOTS føler at det bare er vi og noen få andre som er proaktive i arbeidet med bærekraftige stier. Vårt inntrykk er at myndighetene regner med at aktørene selv skal finne løsninger, og på eget initiativ opptre hensynsfullt. Eksemplet Madeira viser at det ikke fungerer. Eksemplet Örebro viser at det går fint når kommunene tar ansvar og regionale myndigheter er involvert.

Turisme rundt terrengsykling kan bidra til økonomisk vekst, økende aktivisering og ny bosetting når det gjøres riktig. Vi etterlyser derfor at myndighetene tar en mer aktiv rolle og gjerne trekker på kompetansemiljøet som allerede finnes i Norge.