Illustrasjonsfoto: Colliekar/Wikimedia. Creative Commons-lisens
Illustrasjonsfoto: Colliekar/Wikimedia. Creative Commons-lisens
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Varslerne i Grimstad kommune

To sentrale medarbeidere i Grimstad kommune varslet uavhengig av hverandre om kritikkverdige forhold ved kjøp av helsetjenester. De ble ikke hørt av makteliten i kommunen. Nå er de begge sykmeldt.

Heldigvis var det et modig kontrollutvalg som etter noe vingling tok tak i saken, og som fortsetter sin gransking av helsekjøp over sommeren.

En undersøkelse om kjøp av helsetjenester i Grimstad kommune ble gjennomført i fjor høst. Granskingsrapporten på 64 sider til kontrollutvalget er datert 7. desember 2016. Granskeren kom ikke til bunns i saken, blant annet fordi det mangler «nær sagt all dokumentasjon knyttet til anskaffelsene», og fordi det er «usedvanlig mange» av de personene granskeren har snakket med «som ikke kan huske viktige hendelser» (sitater fra granskingsrapporten).

I et halvt år har videre gransking blitt hindret av makteliten i kommunen i et forsøk på å få lagt saken uoppklart bak seg. Takket være kontrollutvalgets grundige arbeid ble det vedtatt på kommunestyremøtet 19. juni at kontrollutvalget skal knytte til seg ekstern kompetanse for å gjennomføre en analyse av e-post til aktuelle kommuneansatte i helsekjøpsaken.

Imidlertid er e-post bare én av mange informasjonskilder ved gransking. Andre informasjonskilder er for eksempel tips, intervjuer og dokumenter. Granskeren må analysere e-post ved å koble inn andre informasjonskilder for å kunne tolke tekst i e-post. Jeg har inntrykk av at mange sitter på opplysninger som granskeren vil være interessert i. Derfor må makteliten i kommunen legge til rette for granskerens informasjonsinnsamling og -analyse.

Makteliten i Grimstad kommune mener det viktigste er å få lagt saken bak seg. Imidlertid vil en dyktig gransker trolig avsløre misligheter og mulig økonomisk kriminalitet, som kommuneledelsen må ta tak i og gjøre noe med i løpet av neste vinter. Derfor bør kanskje rådmannen gå ut i permisjon til granskingen er avsluttet, og ordfører bør kanskje overlate roret til varaordfører.

Les også: – Ingenting tyder på brudd på straffeloven, sier kontrollutvalgets leder Gunnar Topland. Rådmann Tone Marie Nybø Solheim ønsker ikke kommentere Gottschalks innlegg.

Gransking går ut på å rekonstruere hendelser og hendelsesforløp. Granskeren skal finne ut hva som skjedde eller ikke skjedde, hvordan det skjedde, hvorfor det skjedde eller ikke skjedde, og hvem som gjorde hva for at det skulle eller ikke skulle skje. Gransking starter med valg av kunnskapsstrategi, informasjonsstrategi, metodestrategi, konfigurasjonsstrategi og systemstrategi. Kunnskapsstrategi handler om hvem som skal gjennomføre granskingen. I denne saken må granskeren være ekspert på digitale søk, tekstanalyse, intervjuteknikk og økonomisk kriminalitet, snarere enn jus eller kommuneforvaltning.

Økonomisk kriminalitet begått av eliten i samfunnet i kraft av tillitsbaserte maktposisjoner kalles hvitsnippkriminalitet. Ved misbruk av sine betrodde stillinger i næringsliv, forvaltning og politikk beriker hvitsnippforbrytere seg selv eller virksomheten som de er tilknyttet. I en organisatorisk sammenheng har hvitsnippkriminelle mulighet til å gjennomføre økonomisk kriminalitet og til å skjule kriminaliteten. Hvitsnippforbrytere gjennomfører underslag, skatteunndragelser, korrupsjon og andre former for økonomisk kriminalitet.

Granskerens oppgave går ut på å beskrive faktiske forhold innenfor et bestemt tema eller mandat. Utredningen eller undersøkelsen har som formål å finne ut av et bestemt saksforhold. Gransking handler om å avdekke relevante fakta. Målet er å fremskaffe de faktiske og relevante opplysningene og beskrive disse på en slik måte at ansvarlige personer kan fatte best mulig beslutning om hvilke konsekvenser saken skal få. Granskeren skal jobbe minst like iherdig for å bevise uskyld og skyldfrihet som å bevise skyld. Ingen skal få svarteper.

I tillegg til helsekjøpsaken må kommuneledelsen nå håndtere de to sykmeldte varslerne. Den ene varsleren har engasjert landets ledende varslingsekspert som sin advokat. I et seksten siders langt brev tar hun et oppgjør med hvordan varsleren er blitt behandlet. Advokaten fremsetter et konkret oppreisningskrav på tre hundre tusen kroner og annonserer samtidig at det også kan komme krav om erstatning.

Den andre varsleren har engasjert advokat som påpeker alle feil som advokatforbindelsen til kommunen kan ha begått. Kommunens faste advokatforbindelse har tydeligvis levert flere bestillingsverk om at e-post ikke kan granskes, og at varsleren kan kritiseres. Foreløpig har ikke den andre varsleren gått til sak mot kommunen, men det bør han kanskje gjøre.

Makteliten i Grimstad kommune kan ha gjort seg skyldig i systematisk utstøting og gjengjeldelse, noe som er straffbart her i landet. Agderpolitiet eller Økokrim bør nok igangsette etterforsking i både helsekjøpsaken og varslersaken.

En varsler er en personbasert informasjonskilde som kan henvise til stedsbaserte, arkivbaserte og teknologibaserte informasjonskilder i en sak. En varsler er en person som legger merke til noe kritikkverdig, og som sier ifra til noen som kan gjøre noe med forholdet. Man er ikke varsler når man selv er rammet av det kritikkverdige forholdet.

En varsler eller fløyteblåser er en person som mener å ha oppdaget eller avdekket og derfor varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i virksomheten der vedkommende er ansatt eller er involvert i. En fløyteblåser var opprinnelig en person som var vitne til et ran, og som påkalte oppmerksomhet ved å blåse i en fløyte. I dag brukes begrepet om en person som påkaller oppmerksomhet om uakseptable forhold knyttet til egen organisasjon.

Regjeringen utvidet varslervernet fra 1. juli. Nå kan også midlertidige ansatte varsle om kritikkverdige forhold. Fra 1. juli er alle virksomheter med fem ansatte eller flere forpliktet til å utarbeide rutiner for hvordan varsling og varslere skal ivaretas. Stillingsvernet for varslere skal ytterligere styrkes.

Varslere er beskyttet mot represalier i arbeidsmiljøloven fra 2005: «Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet». «Gjengjeldelse mot arbeidstaker er forbudt». «»Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted».

De grove overtrampene som er blitt begått mot de to varslerne av kommunetoppene, vil trolig bli gjenstand for både straffesak og sivilsak i Aust-Agder tingrett eller Oslo tingrett neste år. Derfor vil ikke jeg gi noen nærmere beskrivelse eller karakteristikk av overtrampene her.

Men jeg ønsker de to varslerne en god sommer, selv om det nok ikke blir så lett.