Det haster med å bygge flere sykehjemsplasser, skriver Borgny Irene Nygaard. Illustrasjonsfoto: Espen Hofoss, NTB scanpix
Det haster med å bygge flere sykehjemsplasser, skriver Borgny Irene Nygaard. Illustrasjonsfoto: Espen Hofoss, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Bygg sykehjem!

Å la være å bygge sykehjemsplasser er total ansvarsfraskrivelse.

Når pårørendes krefter er oppbrukt, skal det stå sykehjems-plasser og vente.

Kommunal Rapport 17. august har en prangende overskrift på forsiden: «Dropp maset om sykehjem». Og videre: «Eldrebølgen må møtes med mer hjemmetjenester, ikke flere sykehjemsplasser».

Det oppgis at det er landets omsorgssjefer som gir denne beskjeden til rikspolitikerne. Jeg skal i hvert fall garantere at det ikke er pårørende til demensrammede som har uttalt dette.

Vi vil selvfølgelig at de som ønsker det skal få bo hjemme lengst mulig, så lenge trygghet og verdighet blir ivaretatt. Men når 90 prosent av dagens sykehjemsbeboere har en demenssykdom, og det er fortsatt er langt flere demente som bor i hjemmene sine enn det totalt finnes sykehjemsplasser i en kommune, må noen stå fram og sette ord på situasjonen.

Jeg har ikke jobbet i hjemmetjenesten, og har derfor ikke opplevd tilstander i leiligheter der demente bor alene. Men jeg har ganske mange års erfaring med demensomsorg, og vet godt hva som kan oppstå selv om demensrammede ikke er alene. Om dette tier de pårørende fordi de ikke vil utlevere sine kjære, og det er fullt forståelig.

Når politikerne får slike oppfordringer som Kommunal Rapport serverer med sin iøynefallende forside, hvordan skal de da få greie på – og vite om – hvilke uverdige tilstander som kan oppstå når noen rammes av tung, kognitiv svikt? Om mindre hyggelige situasjoner med hensyn til dagligdagse ting som urin, avføring og diaré? Og alt annet som skjer i døgnets 24 timer? For dette hender sikkert også der demente må være alene?

Vi tar gjerne hatten av for hjemmetjenesten og den innsatsen som blir gjort, men har noen spørsmål: Hva med ensomheten når hjemmetjenesten går igjen?

Hva med dementes ernæring? Blir maten oppspist? Sitter noen sammen med dem under måltidet og skaper trivsel, hygge og velvære?

Hvem passer på at de ikke går ut og ikke finner veien hjem? Hvor mange kommer til å dø helt alene? All verdens velferdsteknologi vil ikke løse alle problemer.

Pensjonistpartiet er opptatt av trygghet, verdighet og respekt for alle – både for dem som rammes av demenssykdom og ikke minst for deres pårørende som gjør en verdifull heldøgnsjobb år etter år med eget liv som innsats. Når pårørendes krefter er oppbrukt, skal det stå sykehjemsplasser og vente, slik at både de syke og deres pårørende blir ivaretatt!

Å la være å bygge sykehjemsplasser er total ansvarsfraskrivelse, ikke minst med den økning av eldre som forventes i årene som kommer. Demenssykdommene vil også øke kraftig. 

Pensjonistpartiet sier derfor med stor frimodighet det motsatte av Kommunal Rapports anbefaling: Bygg flere sykehjemsplasser! Det haster!