– Eldre har rett til et mat- og måltidstilbud som opprettholder livskvaliteten og gir appetitt på livet, skriver fagdirektør Anne Kristin Vie. Illustrasjonsfoto: Britt Glosvik

God matomsorg er nøkkelen til matlyst

Debatt. Det er økende interesse for mattilbudet på sykehjemmene, men fortsatt er det en lang vei å gå.
10.10 2017 09:56
Halvparten av landets sykehjem lar det gå mer enn elleve timer mellom siste kveldsmåltid og første måltid neste morgen.

I dag mottar Gloppen Omsorgssenter i Sogn og Fjordane prisen Gylne måltidsøyeblikk 2017 for fremragende mattilbud til hjemmeboende eldre.

Det er tredje året på rad at prisen blir utdelt. I år deles den ut av Landbruks- og matdepartementet, Forbrukerrådet og Pårørendeaksjonen.

Omsorgssenteret er på topp når det gjelder matomsorg. Hver dag kan brukerne velge mellom to middagsretter. Maten blir til i tett dialogen mellom brukere, hjemmesykepleier, frivillige og kjøkkenet.

I tillegg har Gloppen omsorgssenter et ekstra fokus på sesongvarer og mattradisjoner fra området, slik at det også er fårikålsesong for dem som får mat levert hjem. I tillegg er tjenesten rimelig for brukerne.

Utdelingen av prisen Gylne måltidsøyeblikk har blitt en årlig markering av gode initiativ knyttet til matomsorg for eldre på institusjon. 

Bakgrunnen for prisen var rapporten «Appetitt på livet», som Forbrukerrådet og Kost- og ernæringsforbundet skrev i 2015. I den ble søkelyset satt på mat og måltider til eldre på sykehjem. Bekymringen var at 20–60 prosent av de eldre som mottok kommunale tjenester, var underernærte eller i en ernæringsmessig risikosone (tall fra Helsedirektoratet), og vi ønsket å løfte fram gode eksempler fra ulike steder i landet. Det bærer nå frukter.

Penger kan ikke erstatte initiativ

Det er store forskjeller på hvor mye hver kommune bruker på mat til de eldre. I en undersøkelse vi gjorde i 2015, fant vi et spenn på mellom 42  og 167 kroner. Konkurransen Gylne måltidsøyeblikk har avdekket at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom pris og kvalitet.

I Åfjord i Sør-Trøndelag går for eksempel mat som en rød tråd gjennom hele dagen. Kommunen vant fylkespris for god matomsorg på sykehjemmet i 2015. De kunne fortelle at de ikke nødvendigvis hadde så mye mer ressurser enn andre, men at de forsøkte å gjøre mest mulig ut av det de har.

Dagens vinner ligger heller ikke i toppsjiktet når det gjelder kostnader til tjenesten. Det handler om god ledelse, dyktige fagfolk, gode systemer og rutiner. Målet bør være å vekke appetitten gjennom duft, smak og hyggelige omgivelser som skaper gode måltidsopplevelser. Helheten rundt måltidet er derfor viktig. 

Ved forrige kommunevalg gikk Forbrukerrådet sammen med 19 andre organisasjoner ut med krav om egen mat- og måltidspolitikk for eldreomsorgen med vekt på individuelle ønsker og brukere og pårørendes behov. Det ble fulgt opp med et brev til alle landets kommuner etter valget, hvor vi minnet dem om valgløftene og ba om at de innførte en god mat- og måltidspolitikk. Det virker.

Kommunal Rapport (6. april 2017) har gjort en gjennomgang av hvor mange kommuner som hadde fulgt kravene våre. Den kan fortelle om kommunale måltider i endring med flere måltider og senere middag. I Siljan var kake erstattet med skikkelig lunsj, og i Nissedal hadde de flyttet middagen tre timer.

Arbeidet for bedre matomsorg for eldre ble med i nyttårstalen til statsminister Erna Solberg, og også helseminister Bent Høie har engasjert seg.

Helseministeren må øve press

Selv om det har vært økende interesse for mattilbudet på sykehjemmene, er det likevel en lang vei å gå. Vi har nylig undersøkt måltidsrytmen på sykehjemmene rundt om i kommunene. De fleste av oss ser det som en selvfølge å bestemme når vi skal spise. Slik er det ikke når du blir avhengig av hjelp.

I dag er det vanlig at vi spiser middag etter kl. 16, når man er ferdig på jobb, men på sykehjemmene er det altfor mange som får middag kl. 13.30 eller tidligere.

Halvparten av landets sykehjem lar det gå mer enn elleve timer mellom siste kveldsmåltid og første måltid neste morgen. Det går ut over livskvalitet og helse og er stikk i strid med retningslinjene som er gitt av Helsedirektoratet.

Tjenesten er der for brukerne og må innrettes deretter. Vi håper at helseminister Bent Høie fortsetter å legge vekt på matomsorg for eldre, men politikerne i Kommune-Norge har fortsatt hovedansvaret for at matomsorgen er god.

Eldre har rett til et mat- og måltidstilbud som opprettholder livskvaliteten og gir appetitt på livet. Til sjuende og sist er dette noe som angår oss alle.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.