Kommunerevisjonen i krysspress

Den virkelighetsbeskrivelse som framkommer i avisene, kjenner styret for kommunerevisjon seg på ingen måte igjen i.

I slutten av juli hadde jeg et innlegg i avisa Valdres der det ble konkludert:

«Det må ikke bli slik at det å stille vanskelige spørsmål for en kommunerevisjon bidrar til å redusere mulighetene for å stille slike spørsmål. Når regelbrudd eller uheldig praksis blir avdekket i kommunene, er det ikke til å unngå at det reises forsvar. Er det det som skal være grunnlaget for å endre revisjonsordninger som nettopp er etablert for avdekke og være en forsikring mot slike brudd?»

Dette er stadig like viktig.

Revisjonen skal føre tilsyn og kontroll med kommunenes virksomhet. Sammen med kontrollutvalgene er den et hjelpemiddel for blant annet å sikre at politiske vedtak får en forsvarlig gjennomføring i kommunene, at regelverket etterleves og at forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige.

Lovligheten av politiske vedtak er det Fylkesmannen som skal vurdere.

Kommunal Rapports undersøkelse av rådmennenes vurdering av revisjonen konkluderer med at det i Valdres og Hallingdal står dårligere til enn i resten av landet.

Det kan stilles mange spørsmål til undersøkelsen. Hvorfor er ikke ordførere og kontrollutvalgsledere spurt? Hvorfor er det ikke gjort noen vurdering av om revisjonenes rapporter har blitt støttet av kontrollutvalg og kommunestyrer?

Men uansett er det bekymringsfullt at flere av rådmennene har en slik negativ vurdering.

I Valdres og Hallingdal har det vært forvaltningsrapporter som har påpekt alvorlige forhold som må ha vært vanskelige for enkelte av kommunenes ledere. Vurdering av saksbehandlingen av kommunereformarbeidet i Valdres, «Markahøvda-saken» i Øystre Slidre, behandling av en varslersak i Hemsedal, habilitet i Sør-Aurdal og vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten kan stå som eksempler.

Om dette er en medvirkende årsak til enkelte rådmenns vurdering, er ren spekulasjon og bør uansett ikke bli en konklusjon. Revisjonen og kontrollutvalgene må fortsette sitt viktige arbeid med å ta opp vanskelige spørsmål uavhengig av slike mulige reaksjoner, de må ikke bli avsporinger.

Rent generelt er kommunikasjon avhengig av gjensidighet mellom partene. Det er ikke bare én parts ansvar. Et avsendt budskap er ikke det samme som et mottatt, et mottatt budskap er ikke det samme som at det er forstått, et forstått budskap er ikke det samme som at det gir konsekvenser.

Skal et råd eller en vurdering kunne tas på alvor, er oppfatning av habilitet og troverdighet en klar forutsetning.

For det andre skal de som er ansvarlige for utføringen av revisjonen ha nødvendige kvalifikasjoner og være ubundet av interesser som kan komme i konflikt med arbeidet.

For det tredje må arbeidsprosessen med roller og ansvar for de ulike aktørene, være avklart. Til sammen kan dette gi tillit til det arbeidet som blir utført.

Styret for revisjonen er overbevist om at Hallingdal og Valdres har en oppegående og faglig sterk kommunerevisjon som oppfyller disse vilkårene.

Forvaltningsrevisjon (som dette i hovedsak dreier seg om) er imidlertid en vanskelig prosess og kan berøre ømtålige emner og mange aktører. De fleste liker nok heller ikke at dårlig problemløsning kommer fram.

Hva bør lærdommen være?

• Det er et felles ansvar for alle aktørene å få til en bedre samarbeidsprosess.

• Det er viktig med et omfattende forarbeid og avklaringer med kontrollutvalg før en forvaltningsprosess starter opp. Problemstillingen bør være felles, selv om ikke alle deler bekymringen.

• Felles forståelse hos aktørene av roller, ansvar, arbeidsprosess og handlingsrom trenger ytterligere avklaring. Dette er også nødvendig i alle større saker, og bør være en fortløpende prosess.

• Tilbakemeldingsprosessen etter en undersøkelse bør være avtalt på forhånd. Hva en rapport sier noe om og hva den ikke sier noe om, kan være nødvendig å formidle.

• Hvorvidt det er hensiktsmessig med felles forvaltningsrevisjonsprosjekter for flere kommuner, bør vurderes nøye. Det kan i så fall være aktuelt å avtale egne tilbakemeldingsprosedyrer.

Fylkesmannen i Oppland skal 10. oktober være ansvarlig for en gjennomdrøfting av rolleforståelsen for revisjon, rådmenn, kontrollutvalg, ordførere med mer. Dette bør bli starten på en avklaringsprosess som etter styret for revisjonens mening også må tas i den enkelte kommune og vedlikeholdes over tid.

Prosessen er viktig for å sikre at revisjonen kan ta tak i vanskelige spørsmål uansett om de reiser et forsvar eller ikke. Skal den lykkes, krever den oppslutning av alle partene. Det gjelder også fra pressen, slik at ikke alvorlige spørsmål blir avsporet av ensidig, feil eller utilstrekkelig informasjon. Saken er for viktig til det.