Med de nye kostnadsnøklene, får fylkeskommunene mindre penger til nødvendige båtruter, som den MåsøyXpressen betjener. I 2016 fraktet den over 2.000 biler, 16.800 fastboende og turister og mye næringsstykkgods til øyene i Vest-Finnmark. Foto: Allan Klo

«Lifeline»-båtruter glemt i nye kostnadsnøkler

Debatt. For å gi fylkeskommunene en reell mulighet å gi et bra båtrutetilbud, bør antall ruter til steder der båt er eneste transportalternativ, bli et eget kriterium i kostnadsnøkkelen.
22.11 2017 08:35
For veiløse samfunn er «den blå veien» stengt mesteparten av døgnet.

På de ytterste øyer og veiløse steder landes blodfersk fisk fra storhavet. Det er hit turister vil reise. Den «blå veien» ut dit, rutebåter, er like viktig som asfaltveier. Men forslag til statsbudsjett fra den blåblå regjeringen nedprioriterer «lifeline»-samband. De nye kostnadsnøklene for ferjer og hurtigbåter favoriserer samband med mange biler og folk, som ofte finnes nært store byer.

Foreløpige beregninger gir et inntektstap på 7,9 millioner kroner årlig for Finnmark fylkeskommune. Her er alle båtrutesamband, så nær som ett, «lifeline»-samband, dvs. båtruter til de steder der båten er eneste alternativ for reise- og stykkgodstransport.

På grunn av en ekstraordinær bevilgning fra regjeringen i sommer, før valget, er årets dårlige effekt av de nye kostnadsnøklene mildnet til et inntektstap på ca. 1 million kroner.

Man kan ikke forvente at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner gir ekstrabevilgninger hvert år. Samtidig blir fylkenes økonomi stadig mer presset. Det blir derfor vanskeligere for fylkene å opprettholde et godt tilbud til næringsdrivende og fastboende som har båt som eneste veialternativ.

Møreforsking gjorde et forberedende arbeid for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De anbefalte at det burde være et eget kriterium for «lifeline»-båtruter.

Møreforsking understreker at «lifeline»-samband har lave passasjertall og lav daglig frekvens. De nye kostnadsnøklene inneholder fem kriterier for å gi penger i fylkeskassene: Antall ferjesamband, antall skolereiser med hhv. ferje og hurtigbåt, antall passasjerer og kystlinje.

«Lifeline»-funksjonen ligger altså ikke på noen måte inne som et kriterium i kostnadsnøklene, selv om det er en lovpålagt oppgave for fylkeskommunene.

Det er kanskje tenkt dekket av kriteriet «kystlinje». Men båtruter som ikke er «lifeline», opprettes ofte for å spare reisetid rundt lange fjorder, dvs. steder med lang kystlinje. Fint for dem som sparer tid! Men om du bruker 2, 3 eller 4 timer i bil for å komme til et annet sted, så, jo da, det er kjedelig å kjøre ekstra. Kan det kalles litt luksus? Du kommer deg fram, når som helst på døgnet. For veiløse samfunn er «den blå veien» stengt mesteparten av døgnet, og ofte ikke åpen i det hele tatt på lørdager.

For å gi fylkeskommunene en reell mulighet å gi et bra båtrutetilbud til næringsliv som eksporterer fisk og annet sørover, og som trekker turister nordover, bør antall båtruter som er «lifeline» bli et eget kriterium i kostnadsnøkkelen – slik som antall ferjesamband allerede er det.

I disse dager pågår intense forhandlinger for å få statsbudsjettet igjennom. Og teknisk sett er det ikke vanskelig å beregne; å telle antall slike samband. Så da er det kanskje bare viljen det står på?

I nasjonal sammenheng kan det være snakk om en relativ liten omfordeling av avsatte midler. For næringsdrivende i distriktene, som skaper og opprettholder arbeidsplasser der, vil det være avgjørende viktig.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!