Reform skal gi et bedre barnevern

I en kronikk i Kommunal Rapport er Elisabeth Backe-Hansen kritisk til kommunenes bruk av private aktører i barnevernet.

Det viktigste for regjeringen er ikke hvem som drifter tilbudet i barnevernet, men at kvaliteten på tjenestene er god. At vi har mange ulike aktører bidrar til bedre tjenester.

Statlig barnevern har mange års erfaring med dyktige private leverandører av barnevernstjenester. De har levert gode tjenester gjennom flere år, og bidrar til innovasjon og et mangfold i tilbudet. De private aktørene må selvsagt følge de samme kravene som det offentlige tilbudet, og de følges opp både gjennom kontraktstyring og av tilsynsmyndigheter.

Mange kommuner ønsker, eller har på grunn av liten tilgang på kompetanse, behov for å bruke private aktører i sin behandling av barnevernssaker. Kommunenes bruk av private aktører kan være positiv for kvaliteten på arbeidet, men regjeringen er i gang med å se nærmere på denne bruken for å være sikker på at private aktører har rammebetingelser som sikrer at bruken er i tråd med barnas beste.

Det viktigste for alle som er opptatt av barnevern, bør være at det enkelte barn får den beste hjelpen, ikke om tjenesten er offentlig, ideell eller kommersiell.

Samtidig vet vi at det finnes utfordringer og risiko ved bruk av private som både staten og kommunen må være oppmerksomme på. Jeg vil peke på at det er kommunens administrative og politiske ledelse som har det øverste ansvaret for at kommunen ivaretar deres oppgaver på barnevernsområdet.

For ikke lenge siden sendte departementet ut et brev hvor vi gir konkret veiledning om hvordan kommunene på barnevernsområdet kan la seg bistå av private aktører på en lovlig og god måte. I brevet går vi gjennom en rekke oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet. De kan ikke delegeres eller legges til private.

Departementet understreker samtidig at kommunene under visse forutsetninger kan la seg bistå av private aktører. Dette forutsetter blant annet at den private aktøren er under aktiv styring og ledelse i det daglige, og at kommunen har det hele og fulle ansvaret. All bruk av private skal skje innenfor faglig forsvarlige rammer. Det er den enkelte kommunes ansvar å sørge for tilstrekkelig og nødvendig kontroll når de benytter private i oppgaveutførelsen.

Stortinget har vedtatt regjeringens forslag til barnevernsreform, som skal gi et bedre barnevern.

Målet med barnevernsreformen er at vi skal forebygge mer, bruke familie og nettverk mer, styrke kompetansen i barnevernet, øke samarbeidet mellom tjenestene i kommunene og gi mer ansvar både faglig og økonomisk til kommunene.

Det er ikke riktig, som Bache-Hansen skriver, at kommunene får ansvar for rekruttering og opplæring av fosterhjem. Staten beholder disse oppgavene som tidligere. Kommunene får imidlertid plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Kommunene skal også dokumentere at dette er gjort.

Kommunene må komme tidlig inn med enkle tiltak som ikke nødvendigvis behøver å komme fra barnevernet. Med reformen kommer også en kompetansestrategi. Hovedelementene i strategien skal være etablering av nasjonale utdanningstilbud, veiledningsteam og interkommunale læringsnettverk og kompetansemiljøer, slik at tjenestene får bedre tilgang på nødvendig kunnskap og praktisk veiledning.

Mye går i riktig retning i barnevernet. Barnevernet hjelper flere barn enn før, og mange foreldre forteller at de har positive erfaringer med den hjelpen som barnevernet har gitt. Samtidig vet vi at noen barn ikke får den hjelpen de trenger eller fanges opp for sent.

Vi fortsetter det viktige arbeidet med å utvikle barnevernet, slik at barn og familier som har det vanskelig, skal få rett hjelp til rett tid.