Lovgivers mening har aldri vært at en varsler skulle måtte kjempe en kamp i nærheten av den Holvik har måttet kjempe, skriver advokat Birthe Eriksen i dette innlegget som er et tilsvar til adokat Geir S. Winters innlegg publisert 19. desember. Arkivfoto: Lisa Rypeng

Holvik har ikke fått ivaretatt sitt rettsvern

Debatt. Avstanden mellom folks rettsfølelse og den virkelighet kommunen klamrer seg fast i, bør være til ettertanke.
21.12 2017 10:07

Erstatningssaken mot Grimstad kommune

Ragnar Holvik har vært ansatt i Grimstad kommune siden 1989.

Han varslet i fjor om ulovlige innkjøp, og kontrollutvalget ba revisjons- og rådgivingsselskapet BDO undersøke kjøp av helsetjenester.

Da granskingsrapporten var klar, bekreftet den at det var foretatt ulovlige innkjøp av helsetjenester for om lag 100 millioner kroner.

Holvik mener han opplevde gjengjeldelse fra kommuneledelsen etter at han varslet og fremmet krav om erstatning. Dette kravet ble avvist av kommunestyret i møtet 11. desember i år.

Advokat Geir S. Winters hos KS Advokatene bistår Grimstad kommune i erstatningssaken.

Advokat Birthe Maria Eriksen bistår Ragnar Holvik.

Red. anm.

Undertegnedes brev av den 12. desember 2017 til medlemmene av Grimstad kommunestyre på Ragnar Holviks vegne, synes å ha truffet ømme tær hos advokat Winters. Det er imidlertid trist at han velger å gå til personangrep på undertegnede, fremfor å ha fokus på saken. Som i andre alvorlige varslingssaker, er media ofte siste skanse når de som skal forvalte fellesskapets verdier svikter. Hadde det ikke vært for media, hadde ikke Grimstads borgere i fått innsikt i den urett som begås i denne saken.

Les også advokat Winters innleggIkke tilstrekkelige bevis for gjengjeldelse mot Holvik

Les også: Slakter innstillingen i varslingssak

Når det gjelder antall brev fra undertegnede i saken, er de et resultat av manglende svar fra kommunen, en stadig mer krevende situasjon for Holvik som sykemeldt varsler, bekymring for manglende inhabilisering av kommuneledelsen, etterspørring av risikovurdering av Holviks situasjon, og manglende informasjon om spillereglene for saksbehandlingen av Holviks sak. For ordens skyld bemerkes at det er kommunen som har engasjert setterådmannen, ikke Holvik slik enkelte uttalelser fra kommunens side kan gi inntrykk av.

Det kan dokumenteres at Holvik har stilt som krav til setterådmannen om at saken skulle legges frem for folkevalgte organ etter normale prosedyrer, altså at saken ble sendt ut på ordinært vis slik at de folkevalgte, presse og innbyggerne fikk mulighet til å sette seg inn i saken på forsvarlig vis. Da sakene til kommunestyrets møte den 11. desember ble sendt ut uten at Holviks erstatningssak sto på dagsorden, ba Holvik setterådmannen om at saken ble flyttet til januarmøtet.

I motsetning til det advokat Winters synes å hevde, er det selvsagt ikke undertegnedes vilje som er tema i denne saken. Alt vi har gjort i denne saken er å forsøke å nå frem med lovgivers vilje. Lovgivers mening har aldri vært at en varsler skulle måtte kjempe en kamp i nærheten av den Holvik har måttet kjempe. Siden 2003 har undertegnede fulgt de fleste alvorlige varslingssakene i landet, enten som forsker eller advokat. Umodenheten på rettsfeltet har ofte gitt rettsstridige resultat i disfavør av arbeidstaker som har varslet. Men jeg har aldri noensinne sett maktmisbruk på linje med det vi har vært vitne til i denne saken – og så får man ta høyde for at jeg uttaler meg som advokat og ikke som forsker i denne sammenheng.

Både ordfører og advokat Winters hevder at det har pågått en slags faktaundersøkelse av bevisene i saken. Det har imidlertid ikke vært innhentet noen ekstern, habil gransker eller faktaundersøker. Undertegnede har aldri sett noe mandat eller blitt gjort kjent med spillereglene for undersøkelsen. Alt vi har blitt presentert for, er informasjon i 12. time om at personer som i hovedsak enten er omvarslede eller er anklaget for å utøve gjengjeldelse, har fått protestere mot anklagene, noe de selvsagt har gjort. Deretter har deres forklaringer gjennomgående blitt lagt til grunn som bevist.

Jeg er enig med advokat Winters i at varslingssaken og erstatningssaken er to saker, men de henger også sammen. Både nasjonal og internasjonal forskning viser en tydelig sammenheng mellom risikoen for gjengjeldelse og saker hvor ansvaret for de omvarslede forhold er forankret på toppen av organisasjonen. Selvsagt er en slik empirisk sammenheng viktig ved vurderingen av bevisene i denne saken. Advokat Winters bestrider videre klar juss om arbeidsgivers plikt til å risikovurdere en varslers situasjon. Holvik var klar over og formidlet sin egen frykt i forbindelse med sitt første varsel, ikke minst fordi han har opplevd gjengjeldelse da han ble fjernet som Barnas representant i 2003 etter å ha varslet. Konfidensialitetsbruddet som førte til at hans identitet som varsler ble kjent, og den manglende vurderingen av den risiko han utsatte seg for da han varslet, gjorde ham sårbar for den gjengjeldelsen han senere opplevde.

I 28 år har det har aldri vært stilt spørsmål ved Holviks troverdighet. Plutselig tror ikke advokat Winters og setterådmannen på noe av det Holvik sier. I stedet hopper advokat Winters bukk over de forholdene som burde hatt betydning for vurderingen av troverdigheten av forklaringene til hans sentrale vitner: Den manglende saksbehandlingen av Holviks andre varsel som til og med rådmannen i media har beklaget at hun ikke hadde tatt på tilstrekkelig alvor. Informasjonen om at kommunen fremdeles har ulovlig innkjøp av helsetjenester, til tross for uttalelser om at det er foretatt en opprydning. Og hva med ordførerens uttalelse om at andre varslingssaker i kommunen håndteres bra – med henvisning til varslingen på den kommunale oppmålingsavdelingen? Der har vi nettopp lest at hele avdelingen nå avslutter sine arbeidsforhold etter å ha opplevd det de selv karakteriserer som sanksjonering. Vi har altså en lang rekke eksempler på at kommunens ledelse driver virkelighetsfornekting. Like fullt synes ikke troverdigheten til deres forklaringer å være problematiske for advokat Winters som ukritisk benytter dem til å tilbakevise Holviks anførsler på hvert eneste punkt.

Holvik har ikke fått ivaretatt sitt rettsvern i denne saken. Vi har ikke engang hatt kunnskap om hva vi skulle kreve innsyn i eller kontradiksjon mot, fordi vi ikke har hatt innsikt i hvordan den såkalte undersøkelsen foregikk. Det sterkeste beviset for at noe er alvorlig galt, er likevel det totale fravær i innstillingen av balanse i vurderingene og av menneskelig forståelse for hva det har kostet Holvik å være varsler. At Holvik nå mottar viktige priser for sin rolle som varsler, viser at det er mange rundt i landet som ser og forstår alvoret – hva han har stått i – og hvilken betydning hans varsling har hatt. Avstanden mellom folks rettsfølelse og den virkelighet kommunen klamrer seg fast i, bør være til ettertanke.

Avslutningsvis går det en stor takk til de tre partiene i bystyret (V, SV og H) som så sakens realiteter og avga sine stemmer med integritet. Det krevde mot. Kommunestyret hadde mulighet til å bygge en bro – og tvinge frem nødvendige erkjennelser ved å stemme for Venstres alternative forslag. Holviks erstatningskrav opprettholdes imidlertid. En politisk behandling av et rettsspørsmål i kommunestyret er som kjent ingen rettskraftig dom.

Delta i debatten

Kommentarfeltet er stengt til 23. juli. Velkommen tilbake da!