Registreringer er et gjøremål som spiser mye av helsepersonells kapasitet. Tid kan frigjøres ved bruk at datamaskiner, påpeker Kåre Nygård. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kunstig intelligens vil gi bedre omsorgstjenester

Debatt. Ny teknologi er ofte forbundet med byråkrati, ikke velferdsgevinster. Kunstig intelligens vil endre dette.
18.12 2017 08:56
Kunstig intelligens bør ikke konkurrere med legene, men bli deres beste venn.

Vanskelige velferdsspørsmål, som kvaliteten på vår eldreomsorg og helsevesen, er viktige problemstillinger som ofte debatteres. Debatten dreier seg i all hovedsak om ressursproblemer, økonomi og normer. Den bør heller dreies mot hvordan vi kan bruke teknologi til å løse den gordiske velferdsknuten vi har knyttet større og hardere de siste tiårene.

Når det gjelder velferd, er teknologien altfor ofte forbundet med byråkrati – ikke forbedring og økt verdiskapning. For mye tid brukes i dag på ikke ikke-produktive oppgaver. Systemer snakker ikke sammen, og oversikten er for lav. Teknologien har i mange tilfeller blitt en del av problemet, ikke en del av løsningen.

Når temaet kunstig intelligens diskuteres i forbindelse med helse, dreier det seg ofte om hvorvidt en maskin er like smart som en lege. Kan den foreskrive riktig medisin? Kan vi stole på teknologien?

Én ting er sikkert: På mange områder vil teknologi understøtte legers beslutninger og spare kostbar tid som i dag brukes på banale rutineoppgaver.

Det er en rekke andre oppgaver som kunstig intelligens, i sin nåværende fase av modenhet, kan utføre. Dette gjelder for eksempel automatisert registrering, rapportering og innsamling av data fra flere datakilder, slik at leger får god oversikt over relevante og rettidige data i kompliserte situasjoner. Dette gir leger mer tid til hver enkelt pasient.

En pasientjournal består i snitt av 200 dokumenter. Særlig på akutten er det verdifullt at legen raskt får oversikt over allergier etc. for å kunne ta riktige beslutninger. En datamaskin vil hente fram relevant sykdomsinformasjon fra disse dokumentene i løpet av noen sekunder. Den vil ikke fortelle legen hvilken behandling som er påkrevd, men framskaffe relevant informasjon om pasienten som gjør legen raskt i stand til dette. Kunstig intelligens bør ikke konkurrere med legene, men bli deres beste venn.

Offentlig ansatte i helse- og velferdssektoren er opptatte. Veldig opptatte. Vi må finne nye måter å hjelpe dem med å håndtere deres økende antall oppgaver på.

Registreringer er et eksempel på gjøremål som spiser mye av helsepersonells kapasitet. Hvis dette kan gjøres av datamaskiner, får leger mer tid til konsultasjoner og sykepleiere de nødvendige minuttene til å holde en eldre person som ligger våken om natten, i hånden.

Dette er ikke et framtidsscenario. Teknologien, som blant annet er basert på data- og tekstanalyse og mønstergjenkjenning, eksisterer i dag. Kunstig intelligens bør på sikt benyttes til å utføre alle oppgaver som ikke krever ekspertinnsikt, erfaring og menneskekontakt.

Hittil er det ingen fare for at kunstig intelligens tar over jobbene våre. Det er mye større fare for at vi går glipp av en stor mulighet til å gjøre jobben enklere, bedre og langt mer effektivt. Dette gjelder spesielt i offentlig sektor, hvor mulighetsrommet innen helse- og velferdssektoren er påfallende stort.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!