Det er viktig å ivareta revisors uavhengighet, skriver Per Olav Nilsen og Rune Tokle. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Tilliten må bevares

Debatt. Det er ulovlig og prinsipielt uheldig at kommuneledelsen innstiller i saker som handler om valg av revisor eller revisjonsordning.
19.12 2017 10:41
Norges Kommune-revisorforbund vil advare mot en utvikling der spillereglene settes til side.

I kommunelovens § 78, heter det blant annet: «Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget.»

I Kommunaldepartements veileder om kontrollutvalget – Kontrollutvalgsboken – er det gjentatt og presisert at det er kontrollutvalget som skal innstille til kommunestyret om valg av revisjonsordning og revisor. Videre sier departementet at kommunestyret ikke kan frata kontrollutvalget denne innstillingsretten eller legge den til andre organer.

Dette er klar og tydelig tale, og man skulle da tro at dette er praksis i alle kommuner og fylkeskommuner. Men det er det ikke. Det er slik i de fleste kommunene og fylkeskommunene, men ikke alle.

Vi ser stadig eksempler på at saker om revisjonsordning blir behandlet i kommunestyret etter innstilling fra formannskapet. I mange tilfeller er det ordføreren som er saksbehandler.

Vi har også sett eksempler på at det er kommunens administrasjon som forbereder sakene.

En slik praksis er ikke bare i strid med loven, men er også svært uheldig ut fra et prinsipielt synspunkt. Det er en grunn til at loven har denne bestemmelsen.

Norges Kommunerevisorforbund er meget opptatt av å ivareta revisjonens uavhengighet. Det er derfor ikke riktig at ledelsen i en kommune, om det er den politiske ledelsen eller den administrative, skal lage innstilling i saker som dreier seg om valg av revisor eller revisjonsordning.

Kommunestyret skal som kommunens høyeste folkevalgte organ – selvsagt – behandle disse sakene, men det organet som i lovs form er gitt ansvaret med å holde det løpende tilsynet med den fylkeskommunale eller kommunale forvaltning, må behandle dette først. Vi snakker om kontrollutvalget.

Det er videre slått fast i loven (§ 77) at «utelukket fra valg (til kontrollutvalget, vår anm.) er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg …». Det er derfor helt klart i strid med lovens intensjon at et formannskap innstiller til kommunestyret om revisjonsordning eller at ordføreren er saksbehandler.

Så kan det jo innvendes at hvis det er politisk flertall i en kommune eller en fylkeskommune for en bestemt revisjonsordning, så er det ikke så farlig hvem som foretar innstillinga. Det skal jo til slutt uansett behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Og i mange tilfeller fører ikke denne behandlingsmåten til et annet resultat enn det ville blitt hvis man hadde fulgt lovens bokstav.

Det er likevel grunn til å understreke at valg av revisjonsordning for kommunen er en svært viktig og strategisk beslutning. En innstilling fra kontrollutvalget vil sikre nødvendig saksgrunnlag og en uavhengig vurdering.

De mest interessante tilfellene er likevel de få tilfellene der revisjonen blir oppfattet som for brysom, og man ser sitt snitt til å kvitte seg med den. Og ikke minst: Feil saksbehandling kan skape mistanke om slike motiver, selv om det ikke er grunnlag for det.

Sekretariatet er kontrollutvalgets forlengete arm, og skal være uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon. Det må derfor gjelde samme prinsipper for valg av sekretariatsordning som for revisjonsordning.

Norges Kommunerevisorforbunds visjon er å være på vakt for fellesskapets verdier. Med dette mener vi at revisjonen blant annet skal vurdere om fylkeskommunens eller kommunens regnskap er avlagt i samsvar med lov og forskrifter.

Videre skal revisjonen se etter at beløpene i årsregnskapet stemmer overens med regulert budsjett slik det er vedtatt i folkevalgte organer.

Det skal i tillegg gjøres systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger. Dette siste er det vi definerer som forvaltningsrevisjon. Med andre ord er ikke «fellesskapets verdier» bare penger. Det er også noe mer: Et sett med verdier for ivaretakelse av lokaldemokratiet.

Det dreier seg om å se etter at vedtak fattet av folkevalgte organer – på vegne av folket – blir fulgt opp og gjennomført av administrasjonen. Dette har stor betydning for innbyggernes tillit til det politiske systemet.

Da kan det ikke være slik at man ikke følger spillereglene når man skal bestemme hvem som skal gjøre denne jobben. Det kan nemlig på sikt føre til svekket tillit til vårt politiske system.

Norges Kommunerevisorforbund vil advare mot en slik utvikling. Vi oppfordrer både lokale og sentrale myndigheter til å vektlegge viktigheten av å etterleve lovens bokstav – og dermed intensjon – i slike tilfeller. 

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.